Når jeg arbeider, er et verk ferdig når jeg slutter å endre det. Jeg jobber alltid med alt som står i rommet samtidig, og det hender ofte at jeg litt fraværende henger fra meg ting på verk som står oppe. Kniven, nøklene, skjerfet. Bare fordi verket sto så praktisk til. Det hender jeg må lete litt når jeg skal hjem, da.
Det hender også at et verk endrer seg fordi jeg låner deler fra det, eller fordi jeg stabler materiale som er i veien akkurat da, på det. Neste gang jeg skal jobbe litt med det har det blitt et annet verk. Og det er bra. Plutselig er det kanskje ferdig fordi jeg litt utenfor åndsnærværelsen la fra meg to bra pinner på en lur plass.
Dette er mer av en vane enn en uvane.
Men når man dokumenterer, er det litt teit.
Finn én feil.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar