Når jeg arbeider, er et verk ferdig når jeg slutter å endre det. Jeg jobber alltid med alt som står i rommet samtidig, og det hender ofte at jeg litt fraværende henger fra meg ting på verk som står oppe. Kniven, nøklene, skjerfet. Bare fordi verket sto så praktisk til. Det hender jeg må lete litt når jeg skal hjem, da.
Det hender også at et verk endrer seg fordi jeg låner deler fra det, eller fordi jeg stabler materiale som er i veien akkurat da, på det. Neste gang jeg skal jobbe litt med det har det blitt et annet verk. Og det er bra. Plutselig er det kanskje ferdig fordi jeg litt utenfor åndsnærværelsen la fra meg to bra pinner på en lur plass.
Dette er mer av en vane enn en uvane.
Men når man dokumenterer, er det litt teit.
Finn én feil.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Låfåttentåtten, siste dag.
Nå sitter jeg med skoene på og er egentlig klar til å forlate rorbua mi og sjekke ut, men det blir en veldig veldig lang dag så det gjelder ...
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar