Når jeg arbeider, er et verk ferdig når jeg slutter å endre det. Jeg jobber alltid med alt som står i rommet samtidig, og det hender ofte at jeg litt fraværende henger fra meg ting på verk som står oppe. Kniven, nøklene, skjerfet. Bare fordi verket sto så praktisk til. Det hender jeg må lete litt når jeg skal hjem, da.
Det hender også at et verk endrer seg fordi jeg låner deler fra det, eller fordi jeg stabler materiale som er i veien akkurat da, på det. Neste gang jeg skal jobbe litt med det har det blitt et annet verk. Og det er bra. Plutselig er det kanskje ferdig fordi jeg litt utenfor åndsnærværelsen la fra meg to bra pinner på en lur plass.
Dette er mer av en vane enn en uvane.
Men når man dokumenterer, er det litt teit.
Finn én feil.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
min far mine innkjøp min jobb mitt folk
I går oppdaget jeg plutselig at det var niende februar. Jeg skvatt litt til. Niende februar er dagen pappa døde og den har liksom aldri komm...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar