Jeg var og vevde med søskenbarnet i går. Hun vil veldig gjerne lære seg å veve og jeg vil veldig gjerne ikke være ansvarlig for absolutt all vevingen i familien. issa winwin!
Heldigvis er søskenbarn et naturtalent. Nå vil hun verken sove eller spise, bare veve.
Og så kom onkel&tante innom, og ga meg noen fløt, eller korker som de sier, som de allerede hadde forært søskenbarn. De lå på kaianlegget hennes (som er forankret i plen) og jeg fikk bare forsyne meg. Søskenbarn syntes det var helt greit. Jeg ble helt ekstatisk.
Så nå skal det både veves og jobbes.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar