I dag jobber jeg i garasjen. Med fryktelig viktige ting. Og vanlige, ueksotiske.
Så da etterkommer jeg gårsdagens fåsebilde. Ikke så spektakulært, men bilde er bilde.
dødssøt
dødsdømt. hadde ikke jeg hørt krafsingen.
ea med sine. Bokk bokk bokk. På vill flukt fra fotograf Lettpåtå.
De der nisedelfinspringerne tok jeg ikke bilde av, det kom jeg rett og slett ikke på. Istedet sto jeg nede i fjæra og så på dem og spiste middagen min så fort at jeg ble kvalm. Jeg var for opptatt av danseshowet til å legge merke til at jeg spiste hele middagen min på 25 sekunder. Jeg ble vel litt oppglødd.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
ånei hjelpe meg
Så fløy den uka avgårde. Tirsdag ble fraken omsider hentet, hele onsdagen gikk med til et styremøte i fagforeningen, i går var jeg hjemme og...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar