I dag jobber jeg i garasjen. Med fryktelig viktige ting. Og vanlige, ueksotiske.
Så da etterkommer jeg gårsdagens fåsebilde. Ikke så spektakulært, men bilde er bilde.
dødssøt
dødsdømt. hadde ikke jeg hørt krafsingen.
ea med sine. Bokk bokk bokk. På vill flukt fra fotograf Lettpåtå.
De der nisedelfinspringerne tok jeg ikke bilde av, det kom jeg rett og slett ikke på. Istedet sto jeg nede i fjæra og så på dem og spiste middagen min så fort at jeg ble kvalm. Jeg var for opptatt av danseshowet til å legge merke til at jeg spiste hele middagen min på 25 sekunder. Jeg ble vel litt oppglødd.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fremad, min tapre gnager!
Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar