Harefoss.

-Det går ikke an å få gjedde på makk, sa min far skråsikkert mens vi satt rundt den hvite steinen utfor hytta og spiste hyttemiddag.
Jeg velta en kopp te utover overalt der jeg satt og ville uansett ikke ha gjedde på kroken.
-Jeg går og kaster litt, sa the Stig.
Jeg og pappa satt og sjorra litt til, rydda litt, gikk og henta litt steiner til bålplassen, og så gikk vi og kaste litt vi også. Etter først å ha forsøkt å overtale den andre til å sløye den foreløpige fangsten, uten hell. Så kasta vi litt istedet. The Stig var ikke å se.
Pappa klarte å overtale meg til å fiske med flue og dupp istedet for makk, og jeg, mitt mehe, fiska med flue og dupp, uten å sjekke hva pappa hadde slags bruk selv. Jeg fikk ca null fisk, han sto og kasta harr på land. Sånn er det alltid, får man plutselig fiske på godplassen er det fordi strømmen har snudd og fisken står en annen plass. Men jeg er så godtroende.
HAR DÅKKER EN KLÆPP! hørte vi plutselig fra borti skogen.
Vi skjønte vel begge at noen hadde fått noe stort, så jeg kasta fra meg arbeidet med å bytte tilbake til fortøm med makk, pappa ropte at kleppen var i båten, og jeg sprang bortover med en klepp og pappa rett bak.
Enkelte hadde fått gjedde. På makk.
Eller, holdt på med å få gjedde.
Jeg vet ikke hvor lenge vi bala med å få den gjedda på land, og the Stig hadde holdt på siden han gikk ned, den var stor som en dachs. Og av grunner som for meg fortsatt er uforståelige, hadde han tatt min stang, Tannpirkeren. Og jeg har ikke senne som tåler mer en maks to kilo.
Men etter å ha blitt drylt til i strandkanten et par tre ganger, med påfølgende strakvei midtelvs, måtte gjedda gi opp. Den var altså diger. Og endelig på land. Og diger. Vi forsøkte å påkalle oppmerksomheten til russerne på andre sia, holdt den opp hver sin tur mens vi kauka, de lot som de var uinteresserte, vi diskuterte noen minutter om det ikke var blitt lov å snakke over elva for mange år siden? men hadde jo ei gjedde som skulle gjøres opp.
Det viste seg at the Stig muligens ikke likevel hadde fått gjedde på makk. Den hadde nemlig ikke kroken i kjeften, men i gjellene, og snøret rundt hodet. Kanskje hadde gjedda gått etter en harr som hadde gått etter makken? Ingen vet. Men flaks var det, for med sånne tenner hadde den nok bare tygd snøret rett av. Og nå lå den jo her.

 Gjedda og foten til the Stig

                                                           I                              I
                                           Her tok han gjedda                 I
                                        På land altså, ikke i båten          I
                                                                                           I
                                                                         her sto russerne og lot som om det ikke
                                                                           var noe å lage noe holoi over.
                                                        (også på land da såklart, ikke på båtripa. Ingen var i båt.)