På vei bort for å treffe Østervester i går:
Jeg: Terje. Om det kommer en askesky og du strander i Trondhjem og ikke har noen steder å bo...du får IKKE bo på rommet mitt.
Terje: Ok.
Så traff vi Østervester! Som jeg ikke har sett på tolv år men som er like tynn og rar og søt og fantastisk. Og hun minnet oss på at vi en gang hadde et band, vi tre. Så dette måtte jo være en reunion. Bare at ingen av oss hadde tenkt på å ta med instreumenter da, men det syntes kanskje utestedene på Bakklandet var like greit.
Vi spilte altså en gang på en søttenemaitilstelning på Rauland. Og det var vel oss fordi alle andre var bortreist. Alle femtegenerasjonsspillemennene og sjerneskuddene. Så da var det en same, en danske, og Terje da, som tross alt er femtegenarasjons hardingfelespillemann og kanskje er grunnen til at vi overhodet fikk opptre. På søttenemai altså. Østervester er jo også dritflink. Men, desverre, dansk.
Jepp. Så holdt formannen i søttenemaikomiteen, eller var det ordføreren, en tale, om søttenemai og norge og løsrivelsen fra danskene og firehundre mørke år før det og nå er vi norske nå, telemark og hardingfeler og rosemaling og tradisjonskunnskap og friheten og konns unge. Og så skulle konns unge gå på scenen og spille litt.
"Jah. Kremt.
Såeh da skal vi spille en dansk pols da. Etterfulgt av den samiske nasjonalsangen."
Suksess.
Nå sitter jeg og tenker på burger. Snart skal jeg gå og kjøpr burger. Og så skal jeg sove litt. Her i stillheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar