I går var jeg på markedet i Varangerbotn. Det hadde jeg gledet meg til lenge, jeg og mamma skulle dra, jeg ville ha ny liidni og se på sølv, mamma ville bare se, uspesifisert kategori. Og så, torsdagen sender hun meg en melding, den svikeren: Vi e forn på hytta, men vi møtes i Varangerbotn!
Den særdeles uoppmerksomme leser må kanskje minnes på at jeg hverken har bil eller lappen. Men det har jeg altså ikke. Et busstilbud er liksom ikke noe finnmarkinger holder seg med. Og jeg skulle reise hele fredagen uten nett så det ble for vanskelig å ordne skyss med Samiska Posten, og lørdag var det jo marked. En og en halv times biltur unna. Aaaargh. Sees i Varangerbotn ja! Takk for den. Og takk for oppføgingsmeldingen: Men du kan få skyss med oss hjem!
Nå skal jeg liksom forklare hvordan jeg kom meg avgårde, siden det endte med at enkelte kjørte meg, men enkelte nekter å være med i bloggen. Men vi kan jo bare kalle ham the Stig. Eller det kan vi jo ikke siden han ikke vil være med. Men vi kunne gjort det da, om han ikke hadde nedlagt forbud.
Iallefall, jeg var på Vuonnamárkanat i går! Og kjøpte nålehus! Og skulle kjøpe hvit liidni men jeg hadde ikke nok kontanter. Jeg så litt på skaller uten snøring men har bestemt meg for å slite ut dem jeg har først. Og så litt på sølv men det er jo så dyrt. Og så litt på silkesjal men de fleste måtte du frynse sjøl og jeg har allerede et prosjekt i den kategorien. Og så litt på sau. Ikke for at jeg hadde tenkt å gå til anskaffelse men den var nå der.
Og så litt på folk.
Og var ganske fornøyd.
Og spiste litt sau.
Og var ganske fornøyd.
Og traff kjentfolk over en lav sko og var ganske så fornøyd.
Men jeg avslo tilbudet om skyss hjem og dro tilbake med han jeg kom med.
I dag har vi, jeg mener jeg helt alene, prøvd å gå en tur. Men det er jo så vanskelig. For det er jo så mye blåbær. Man kommer seg ikke av flekken. Og såklart har man pose med i tilfelle man kommer over blåbær, og såklart går man og sjekker om det er bær på de vanlige plassene, og voi herran låid, og man prøver å slite seg løs for egentlig skulle man gå en tur og få rørt litt på skrotten som snart skal dømmes til mørketid og stillesitting, og man er litt irritert på seg selv fordi man tok med pose men ikke så irritert som man ville vært om man IKKE hadde hatt med pose...og så står man der da. Og går ikke tur.
Høsten altså, den er en luring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar