Altså, kall meg en krakk, men jeg hadde faktisk trodd at Jendor skulle ha begynt å kjenne seg igjen her og der nå. Jeg hadde helt konkret trodd at han skulle kjenne seg igjen hjemme hos oss i Stockholm når vi kom dit denne gangen. Men nei. For ham flytter vi inn i et helt nytt husvære, atter en gang. Han har aldri sett hverken kjøkken eller seng før- men du og du så artige leker de har her de som bor her! Har dere sett, en sjiraff som piper!
For oss som bor her er det der litt pussig. Jeg lurer på om Jendor synes det er slitsomt å flytte hver måned.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar