Laks, av alle ting, under brua i dag tror jeg. Muligens ørret. Underlig hvit eller gullfargeflekket rygg.
Ja. Jo. Jeg fikk en mail i går, der det sto at jeg var kommet inn på den skolen jeg helst ville gå på, i Gøteborg. Det er jeg veldig glad for. (Figenschou-svensk byråkrati 1-0!) Eller, jeg ble litt satt ut, så når jeg ringte mannehvisnavneimnens, trodde han først noen var død. Ikke fordi jeg gråt, men fordi jeg var litt stille. Men jeg var mest glad. Dette var litt før fire. Jeg var vel glad ca til klokken åtte, da ble jeg plutselig bare nervøs og utilpass og hva med ressidensien i berlin? og ikke noe glad lengre.
Ærlig talt, fire timer, er det det jeg får?
Her har jeg prøvd å komme inn på denne skolen i to år, og så leid verksted og levd på havregrøt og grus for å ha tid til å lage en ordentlig søknad, og når jeg så kommer inn, er jeg glad i fire timer?
Jesus.
Kanskje jeg har fokusert for mye på ressidensien i Berlin, og separatutstillingen der, fordi jeg regna med at jeg ikke kom inn på hdk, og for at jeg ikke skulle bli for skuffa når jeg ikke kom inn. Så kom jeg inn, og hadde ingen beredskap.
Åh, Berlin.
Utstilling.
(dette er helt tøvete, jeg vet)
tillegg:
Nå ble jeg innkalt på intervju til Konstfack også. Voi og voi.
3 kommentarer:
Gratulerer!!!! Residens i Berlin kan du vel få deg en annen gang, vel? Dette er jo fantastisk og du er knallflink!
Gratulerer!
Synes faktisk at du skal være takknemlig at du fikk være glad i fire timer. Selv sørger jeg ut fra erfaring at når jeg kjenner et lite blaff av lettelse og glede, å tenke på noe trist, før andre klarer å ta strupetak på den gode følelsen. De prøver ihvertfall..hele tiden..
Legg inn en kommentar