Jeg liker ting.

Jeg har julestemning hver kveld. Det er veldig ryddig, ting står på unaturlige plasser, man snakker litt halvlavt, og man har utført dagens arbeid.
Morgendagens arbeid er derimot ikke utført, herregud så mye vi har å gjøre, men gjør man det våkner Jendor og vil vite hvorfor vi ikke er stillere, så om kvelden må man liste seg rundt og gjøre småting. I overimorgen er det visning, og jeg holder på å gi opp på oppløpet. Jeg holdt ut til fotograferingen, vi skal selge en leilighet som...ja, den er fantastisk, men jeg føler at ettersom alt annet i denne bydelen er så voldsomt oppussa, så må man hjelpe den som ser å få øye på hvor fantastisk den er, her den ligger og duver i toppen av trekronene. Med sine plastgulv og våtromstapet og vannpregede kjøkkenskapsdører. Til fotograferingen hadde jeg gjort en fantastisk jobb, med blomster og stabler og pledd og spakänsla, derav julestemningen, nå har vi det så fint som man bare har det når alt som gjør livet praktisk er fjernet. Blant annet barnet. Eller, han er ikke fjernet, men det er ikke spor av ham i leiligheten. Eller, det er jo fanden suse meg rosiner overalt, men når den er salgsklar er det en leilighet for et urbant, barnløst liv.
Og på mandag er siste visning og så kan vi slappe av igjen, men det er dette med å gi opp på oppløpet, prospektet ble jo så fint, tenker jeg, når de først er her gjør det ikke noe at det ikke er riktig så fint her som jeg vet jeg kan få til.
Men her gjelder det å klute med alle settinger og ikke gi seg. Stelle med planter og omkalfatre, det er det jeg skal til krampa tar meg.

Og jeg er litt lei meg for at vi skal flytte herfra, altså, alt som gjør leiligheten fin på bilder er jo tingene mine, ellers er det strengt tatt hvitmalte vegger og litt slitt kjøkkeninnredning, men det er jo også lyset. Fra alle kanter. Og alt jeg klarer å se for meg i Kirkenes er mørkt. Og det er jo feil.
Og tingene mine, jeg fikk tilbud på en flyttetransport her i dag, 98.200. Jeg glemte å spørre hva de tar til Tasmania.
Vet dere, jeg liker ting. Jeg vil gjerne ha med meg skammelen med sauskinn, bordet jeg har laga sjøl, bokhylla vi fant i soprummet, jeg vi ha det med til min nye og evige kirkenesbase. Jeg kan jo kjøpe alt nesten nytt for hundre tusen. (det trenger jeg ikke, jeg har et tilbud på en drøy tredjedel av det der også.) Men det er klart vi er hard på kastinga. Det er mye jeg ville ha beholdt som er kastet. Og det er sikkert endel som burde vært kastet som er beholdt. Jeg er glad jeg ikke skal gjøre dette mer på en stund. Ikke i denne skalaen iallefall.