Supersame eller språkløs?

Jeg tror det siste som nytter, er å komme med karakteristikker.

Den nye sametingspresidenten holdt nyttårstalen sin på norsk i år. Fordi hun ikke snakker så bra samisk.

I ettertid er det sagt både det ene og det andre om den saken, jeg har lest uttalelser både fra folk jeg ikke kjenner i media, og folk jeg kjenner på facebook.
Og stort sett har det ikke vært hyggelig lesning.
Verken de fremmede eller de jeg kjenner har uttalt seg med særlig forståelse eller finesse verken for språket talen ble holdt på eller andres meninger om dette.
Jeg tror det siste som nytter, er å komme med karakteristikker.
Kaller du noen for noe, blir noen støtt. Og så er alt som var konstruktivt borte fra debatten.

Jeg vil påpeke:
-Den nye sametingspresidenten snakker ikke samisk. To tredjedeler av samene gjør ikke det. Det skyldes fornorskningspolitikken.
-Det er jævlig lett for den som allerde kan samisk å si at "det er bare å lære seg det!". Jeg fikk to i tysk. Og det er et beslektet språk.  Jeg eier ikke språkøre. Men jeg er ganske god å veve skallebånd og sy kofter. Det er også en videreføring av kulturen.
-Å påstå at "det at norsk er et samisk språk er som å si at bunaden er ei fin kofte!" ligger ganske nært det å si at kan du ikke samisk kan du holde deg til bunaden.
-Å ikke ha noe imot at den nye sametingspresidenten snakker norsk, fordi man da føler seg inkludert, er ikke det samme som å føle seg ekskludert om vedkommende snakker samisk. Vi snakker ganske mange forskjellige språk. Norsk er ett av dem. Det burde ikke vært sånn, men det er det. Fint at noen tar tilbake språket! Men jeg forlanger ikke at alle skal lære seg å sy kofter fra fem forskjellige distrikter.


Og språkløs. Ærlig talt. Er det noe jeg ikke er så er det språkløs.