Det er nå jeg ringer til pappa og klager. Pappa, jeg har hatt influensa i tre hele uker, EN dag på kontoret og så ligger jeg der med en forkjølelse som Jendor har slept hjem fra barehagen!
Og pappa hadde skjønt det og syntes veldig synd i meg.
Nå er det ingen som gjør det lengre. Ikke på den måten.
Jeg holder på å snyte hodet av meg, er kald og varm, jeg savner pappa, det er ingen vikar på jobb, og Jendor har begynt å kalle meg ved mitt fornavn og ikke lengre "mamma".
2 kommentarer:
Huff.
Bror min sier det omtrent sånn: Når mor og far levde så konne eg bare ringa heim og fortella, og så va eg verdens beste uansett, men nå e det ingen som syns eg e verdens beste. Jeg slutta å fortelle sån mot slutten av tenåra, så jeg visste vel at jeg ikke var verdens beste. Men det var en ratr kommentar, dette her. God bedring Silje!
Men det er jo akkurat sånn det er.
Takk.
Legg inn en kommentar