1.1.

Jeg fikk tre meldinger med ønske om godt nytt år i går kveld.
Én fra en litt halvsuspekt type som fortsatt sender meg meldinger etter at jeg solgte ham ett eller annet fra pappas hus- jeg har ikke engang møtt ham, det var søstersen som sto for overleveringen.
Én kjedemelding fra en jeg gikk i niende med med beskjed om å ikke bryte kjeden.
Og én fra mamma der det sto "godt nytt år, ingen!" og i neste melding "ONGEN! ONGEN! det sku stå ongen!"

Jeg prøver å lage et sutreavsnitt av dette men jeg må bare fnise.


Jeg begynner året med samme forkjølelse jeg forlot det forrige med, så ingen mirakler der.
Jendor våknet da rakettene begynte å smelle i natt, snek seg forbi babycallen (som han helt logisk tror er en babykål) og sto plutselig og ropte bekymret ved grinden i trappa. Vi så på raketter sammen til det roet seg, han syntes de var fantastiske, muligens smittet av oss. "Raketter er pynt" sa han, og jeg blir så imponert. Da han ikke var fylt to og alt fagpersonell var over seg av imponasje over den der ungen som snakket i fullstendige setninger, var ikke jeg og the Stig helt på samme imponerthetsnivå. Vi hadde jo ingen unger å sammenligne med, ja, han kan snakke, men har dere lagt merke til at han sier jo "fise" istedet for "spise"? Han er jo ikke helt på nett da?
Nå har det gått litt tid og han er mer normal i språkutviklingen ettersom de andre har tatt ham igjen, men det er NÅ jeg blir imponert. Raketter er pynt! For en klarhet! For en innsikt! Åh, ungen min!
Jeg var litt mindre åh ungen min da jeg hørte ham akkodere med sin far inne på vårt soverom i natt da rakettutbruddet var over for deretter dukke opp inne hos meg. Jeg hadde lagt meg på Jendors rom for å få hoste i fred, men den gang ei. "Æ orsk ikke prate mer!" sa han litt irritert og klatret opp, som vel betydde at det var ingen diskusjon, han skulle sove sammen med meg. På min hodepute. Vi holdt hverandre våken med hosting og generell småbarnssøvnløshet til 03.30. Men så sov vi også til over ni. Da tisset noen i sengen.

Nå er de andre ute i verden og spiser middag, jeg er hjemme og er syk. Det skal jeg på noe tidspunkt slutte med men kanskje ikke verken i dag eller i morgen. Det vil tiden vise.

Heihei, 2018, slapp av, jeg dømmer ikke på førsteinntrykk. Og ikke du heller, håper jeg.