Nå har jeg vært syk siden andre juledag, med et par tre halve dager på jobb som avbrekk. Jeg skjønner godt at jeg blir lei.
Jeg er ikke sånn lei at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare en eneste dag til, men sånn lei at jeg hele tiden tenker herregud jeg er så lei.
Jeg vil noe annet enn å være hjemme.
Jendor er piggere, men "sliten" som han selv sier, så det blir nok en dag foran datamaskinen.
I går var han så slapp at han så på hva som helst. Vanligvis må vi bytte program ganske ofte. Men i går lå han plutselig og så på et program der de byttet klær på dukkene sine, uten å forklange nytt program. Mens han spydde litt her og der innimellom.
Jeg gleder meg til han blir så stor at han sier ifra at han har tenkt å spy.
Snart har pappa vært død i et år. For alle andre enn meg, og kanskje tante H, er det lenge siden, men for oss er det fortsatt som i går. Jeg vil at folk skal prate om pappa, fortelle hvordan de fikk vite at han var død, at det skal være som i går for dem også. Jeg har ikke rukket å tenke nok på pappa, være nok lei meg, holde ham nok tilbake på dette året.
Jeg prøver å holde liv i plantene fra huset hans. Det var mer lys der. Men her får de vann i blant.
Jeg gleder meg til jendor blir så stor at han sier ifra at han har tenkt å spy, men alt det nye han lærer seg er sånt som pappa ikke får med seg.
Jeg forbannet 2017 for alt det året kom med, men det var det siste året pappa var i live. 2018 er det første året han ikke fikk. Så jeg må være litt glad i 2017 likevel. Og være litt sur på 2018 for at det ikke tok med seg pappa, og for influensa, forkjølelse og omgangssyke så klart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar