Jeg drømte riktignok jeg hadde virus på hjertet og skulle få operert inn et agurkhjerte av en som egentlig bare var portør på sykehuset, men jeg er heldigvis ikke sanndrømt så i dag har jeg fått jobbet litt.
Ikke egentlig med noen fremdrift, for det har vært rammekatastrofer, rammemakere og advokater og forsikringsselskap, og jeg har heller ikke vært på jobben min, for alle bildene er hjemme i et litt mer kontrollert klima enn hva jeg har i kjelleren på jobb. Så nok en dag hjemme altså.
For å få mest mulig ensartet dokumentasjon til forsikringsselskapet til (åh, jeg har så lyst å skrive "til han nepa", men det gjør jeg ikke) til rammemakreren, fant jeg fram proffkameraet og pakket opp alle bildene fra sine små reder av syrefritt papir og bobleplast.
Og så at ytterligere ni bilder har vablet og boblet seg.
Det er sånt som kan skje når det har gått litt tid, om rammemakren ikke har kontroll, og faen også altså.
Så må jeg dokumentere og kommentere dem også, og sende inn ytterligere ett krav.
Og så mye heller ville jeg hatt uskadde verk, enn en eventuell pengesum som jeg evt en gang i fremtiden evt har klart å kreste ut av denne saken sammen med det lille magesåret som snart kommer på kjøpet.
Av det siste halvannet års produksjon sitter jeg nå igjen med omtrent ingenting.
Akkurat det har jeg ikke helt tatt innover meg. Eller så spiller det ingen rolle. Eller så er jeg veldig god til å tenke fremover.
Og jeg avventer svar fra det andre rammeverkstedet som ødela de andre bildene, og fra visningsstedet som ødela de bildene som det andre rammeverkstedet ikke ødela.
Jeg skjønner mer og mer at folk foretrekker å drive med performance.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar