I går ringte jeg søstra mi og gratulerte henne med dagen men måtte også ganske med en gang fortelle at tanta vår døde i går. Litt vanskelig å finne en bra måte å gjøre det på. Hun skal begraves den dagen pappa døde. Som jeg synes er litt rart. Jeg tror ikke engang noen vet det, det er nok bare jeg som har koblet sammen de to datoene foreløpig. Jeg synes faktisk det er litt vanskelig, jeg kjenner av en eller annen grunn jeg bør være her den dagen. Men nå skal jeg være i Oslo.
Tante er pappas lillesøster. De var fem søsken, nå er det bare en igjen, pappas storesøster. Hun er den eneste av dem som har opplevd å bli 70. Herregud, jeg håper hun blir 100.
Nå prøver jeg å forholde meg til tantes familie og skjønne hvor mye jeg skal være til stede. Jeg husker nesten ingenting fra pappas begravelse, så jeg vet ikke helt hva jeg kan hjelpe til med. Jeg husker at når folk spurte om de kunne hjelpe til med noe spesifikt, var det lett å si ja takk, men om folk sa Og si nå bare om det er noe, så var det aldri noe. Eller mye vanskeligere å spørre.
Jeg har sagt jeg kan bake.
Jaja. Livet. Det handler mye om døden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar