I 2015 var jeg der med pappa. Han skulle kjøpe ulloliidni til meg, jeg ville ha hvit. Men vi kom litt sent, for jeg tror vi hadde kjørt fra Karasjok på grunn av en utstilling, og sikkert stoppet på Alko og greier. Så jeg fant ingen. Det var noe litt feil med alle, for mye lilla, feil hvitfarge...og pappa som hadde tatt ut penger og alt. Rett før vi skulle dra, fant vi noen fine koftevesker laget på russisk side, men dritdyre. (Altså verdt pengene, men mye mer penger enn jeg hadde tenkt å bruke på kofteveske). Pappa hadde så lyst å kjøpe en til meg istedet for ullsjalet, men jeg trengte den jo egentlig ikke. Selv om den var fryktlig fin. Jeg var så vant til å si til meg selv at nei, den der trenger du ikke, det går bra uten, det var blitt en ryggmargsrefleks. Pengene brant i pappas lomme, men jeg sa nei.
I går var jeg på Varangermarkedet igjen. Uten pappa. Jeg kjøpte meg hvitt koftesjal og to koftevesker. For penger jeg hadde fått for sånt jeg solgte fra pappas hus.
Så ble det rett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar