Jeg kan bli så forvirret av at dere trykker på den knappen. Jeg forteller om noe helt imaginært, hva vil dere se bilde av? Russerne som kommer inn fjorden?
Eller er det huset mitt? Plantene?
Jeg skjønner heller ikke helt hva jeg tenkte da jeg la inn den knappen, for, jeg ignorerer den stort sett.
Jeg tror jeg trengte en tredje knapp og ikke helt visste hva jeg ville.
Nu vel.
Her er bilder.
Det er klart at innimellom tenker man at russerne bare kan ta skiten
Her er planten jeg i særdeleshet hadde tenkt å ta stikling fra, for den så sånn ut.
Og nå ser den sånn ut.
Pappas planter overlevde hvis de overlevde, liksom. Men de ble heller aldri kastet bare fordi de ikke så pene ut. Og det var ganske mange av dem. Denne paraplyplanten er imidlertid ikke så lett å ta stiklinger av, jeg hadde kanskje endt opp med å ta stiklinger av gullrankene istedet.
Eller begge deler. Om jeg hadde hatt tid. Det har blitt viktig for meg at de finnes.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lakka hullu (multebærgalskapen)
I går var jeg på multebærtur. Dagen før traff jeg en kompis på butikken i det hun mistet telefonen i bakken, hvilket er så typisk kompis, so...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar