Ståa

Jeg merker meg at mange andre bloggere har et lite oppsving nå. Kanskje har de bedre tid, kanskje får de nye ting å blogge om. Jeg har et nedsving. For meg er denne koronaperioden bare mye mer av det vi hadde før. Jeg jobber alene, jeg er ikke særlig sosial, har ikke så mye penger (men hurra for arbeidsstipend) og Jendor er bare sammen med oss. Vi fikk en ettermiddag med barnepass (og middag!) av både tante og mormor i julegave, og så fikk vi aldri tid også måtte vi ikke sløse bort en sånn presang på en ettermiddag som ikke var perfekt, og så kom koronaen- gjett om vi ser fram til den ettermiddagen når dette er over.
Altså jeg elsker mitt barn og blablabla, men avogtil har jeg bare lyst å si
Kjære lille venn, det er fint at du har så mye å fortelle, men kan du være så snill å slutte å prate til meg?
Jeg tror også det lille barnet begynner å få et uartikulert men kraftig behov for å tilbringe litt tid sammen med noen som ikke forteller ham hva han skal, får, og ikke får hele tiden.
Om jeg hører noen flere fortelle hvor mye bedre kjent de har blitt med barna sine i denne perioden, eller om alle oppussingsprosjektene de endelig har fått tid til å gjennomføre nå som de bare går hjemme, kommer jeg til å lete dem opp, ringe på døra og HYLE til dem.

Jeg prøver å få jobbet bittelitt, men det må liksom gjøres når Jendor ser på hei Kembo om morgenen, og de færreste jeg må ha tak i er stått opp da, så det blir ikke så effektivt.
Når Kembo er ferdig med dagens barnepass, skal vi male påskeegg. Jendor hadde vært helt fornøyd med å bare leke hele dagen, og jeg tror heller ikke at et pedagogisk opplegg i denne tiden opplegg er avgjørende for hans videre utvikling, men han leker ikke alene om han kan mase seg til et alternativ, og tro meg, det kan han, så om jeg ikke kommer med et alternativt opplegg, blir det lego hele dagen, og jeg orker rett og slett ikke mer av det.
Påskeegg, baking, smoothie, og en tur ut med en bilderebus.
I morgen er det min tur å gå på jobb. Jeg hadde jo en sånn ide om at når jeg bare sluttet å bo i Sverige, skulle det bli slutt på påskejobb, men nå må jeg ta igjen det tapte, og for barnet spiller det vel ingen rollem, det har jo vært påskeferie i ukesvis allerede.

Påske på kontoret. Mmmmm. Det blir deilig. (med bittelitt dårlig samvittighet for ham som overtar her hjemme)