Det har snødd. Sånn litt og forsiktig, et tynt lag, det har allerede blitt til sørpe som bilene kan sprute opp på deg når de freser forbi. Én bil saknet farten da jeg og Jendor gikk til skolen. Ingen av de andre. Man kan bli litt sur av sånt, men jeg er egentlig glad, det er kanskje noe med endringer, se her, nå er vi her ja. Det snør og skal bli vinter og det er noe helt annet enn i går.
Men jeg må si at noe av det verste med å ha så dårlige knær er at man ikke kan trampe av seg snøen. Jeg blir gående med to store kladder rundt skoene som sakte siger inn og gjør sokkene til polhavsakvarium.
Jeg får begynne å ha med kost.
Da jeg leverte Jendor på skolen og bøyde meg ned for å gi ham en klem, sto det ei jente til der nede, og hun så så lur ut, så jeg sa Kan æ få en klem av deg og?, og det fikk jeg! Haha! Man burde begynne hver dag med å få en klem av en fremmed lur og glad unge.
Og så kom jeg på jobb og her lukter det tusen sure gymsko. For jeg la tre trykk til tørk før jeg gikk i går, og det er noe med myrull, fi fan det lukter. Ingen av trykkene hadde blitt som jeg ville heller, men jeg lærte da noe nytt. Hver gang. Jeg liker så godt å jobbe med trykk, ha på forkle og gummihansker og GJØRE, det har vært så mye administrasjon og forsendelse og pinnepakking i det siste. Det eneste som er dumt er at det går ganske fort. Jeg tar på forkle, finner fram hansker, henter trykkfargen i kjøleskapet, finner en hullmatte, legger den på ark, heller utover trykkfarge, ordner litt på matta. Sånn. Det som tar tid er jo å samle og koke og sile og presse myrullen, og den tiden er jo allerede brukt når jeg står der i gummiforkle og fornøyd heller utover og føler meg som en ordentlig kunstner.
Og så må jeg vente minst et døgn. Kanskje opp til tre. Og ikke aner jeg hvor jeg skal med dette prosjektet heller, jeg synes bare det er gøy.
Det er ingenting galt med å bare ha det gøy. Det blir administrasjon og prosjekt utav det fort nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar