Sagorias, jedorias, og herregud.

Dette er skikkelig kaotisk. Det er ikke JEG som er prototypen på kunstnerisk forvirring.

Jeg skulle altså møte teknikere på et visningssted i dag morrest for å få nøkler og forhåpentligvis begynne å arbeide, men iallefall egne nøkler til salen sånn at jeg kunne arbeide i helgen.

Og jeg møter opp, etter å ha flydd fra Kirkenes til Oslo dagen før, for det må man jo når man ikke bor i området og bare kan ta trikken.

Ja, nei, jeg kunne ikke få nøkler, men kuratorene for utstillingen (egentlig et annet visningssted) kunne få nøkler og så måtte jeg få av dem. Etter klokken ett, for da skulle tekniker på visningssted én ha møte med kuratorer fra visningssted to. Og om jeg kunne flytte meg så de fikk pusset litt sparkel på veggen bak meg.

Men når kunne jeg begynne å jobbe? lurte jeg på, for det så ikke så klart ut. Jo i helgen gikk greit, om jeg holdt meg til innlangsmed veggene for på midten av salen skulle stillaset rulle frem og tilbake. Jo, men der ligger det jo masse greier. Ja, de kunne flytte det til den ene siden så kunne jeg jobbe på den andre.

Men det kunne jeg jo ikke, man kan ikke installere et verk på størrelse med en sal langsmed en vegg. 

Men tirsdag, da var det vel klart.

Så jeg snakket litt med visningssted to, som jo er de som er arrangører, og vi lurte litt på om jeg bare skulle dra til Kirkenes igjen. Fram til det var klart. Men det tar jo en arbeidsdag bare det, forflytningen én vei og den hadde jeg jo allerede foretatt meg og nå var jeg strengt tatt litt sur.

Så hadde visningssted en og to et møte der jeg trappet opp, eh, ganske bokstavelig, for det var hundre trapper, og så gikk det an å finne en løsning likevel, og jeg fikk det nøkkelkortet jeg ikke kunne få, men jeg kunne ikke få noen opplæring i bruk og det måtte man ha pga alarm. Det kunne de andre få senere og jeg kunne få opplysninger av dem. 

Så da dro jeg til visningssted to sine lokaler og lette etter pinner i kjelleren hos dem fram til de hadde fått opplysninger og sendte dem på mail til meg. Bare at de opplysningene hadde egentlig ikke noe med meg å gjøre så da dro jeg tilbake til visningssted én og fikk opplysningene selv, og det var bra, for det viste seg at nøkkelen jeg hadde fått ikke passet i døra. Og pinnene sto i feil sal. Da fikk jeg riktige nøkler, og en jekketralle sånn at jeg selv kunne flytte pinnene til rett sal. Jeg gadd ikke påpeke at det ikke kom til å bli plass til å få jekketrallen forbi stillaset som sto foran døren. Jeg tenkte at det der fikser jeg bare selv, nå er det nok, jeg skjønner vel at dette er et sted for berømte kunstnere og at jeg er på b-laget, men ærlig talt.

I det minste får jeg jobbet i morgen. ALENE. Med pinnene i feil sal.

 

Innimellom alt dette har jeg også trodd at jeg har mistet telefonen, gått meg bort, og vært innom visningssted tre for å levere noen verk, som var en helt udramatisk affære. Og kjøpt ullkjole. 

 

Nå sitter jeg i et håndkle etter en høyst nødvendig dusj og drikker kjøleskapskald vin i mammas leilighet og prøver å komme til hektene. Og så skal jeg til søstra mi og spise middag.

Håper de har alkohol der.