Kunsteli kunst hei hei hei

Jeg er fortsatt i Oslo og bygger utstilling, det er ganske slitsomt. Det er mye som skal gjøres på kort tid, men jeg ser at vi rekker det. Jeg har gjort min del i løpet av noen ekstremt arbeidssomme dager, og nå har jeg fått to teknikere på laget som tar seg av opphengingen. Dream Team. Min jobb er å se over og justere og tenke og helt fysisk ligge på gulvet og rette opp i det som har blitt skjevt.

Jeg er kjempesliten når teknikerne går for dagen halv fem. Helt utstlitt. Da drar jeg hjem til mamma og spiser og ligger på sofaen og legger meg tidlig for så å ligge våken i timesvis og tenke på utstilling. Flere dager har jeg hatt med lunsjen hjem igjen, jeg har vært for stressa og sliten til å spise den. Men de siste dagene har det vært litt roligere. 

Og folk kommer bort til meg og sier at det blir så fint, at herregud det blir så fint, at det blir så fantastisk, og det er bra, for selv ser jeg på dette tidspunktet bare pinner som henger i tau, ofte litt skjevt, og blått tau som ser svart ut og egentlig ikke noe bra kunst noen steder i det hele tatt. Man blir så sykt lei av sine egne prosjekter.

Planen var å dra hjem på fredag, i morgen altså, den muligheten bare kansellerte vi forrige fredag da jeg skulle få jobbe på en metersbred stripe langs den ene veggen, men nå er vi kommet tilbake på sporet, jeg jobbet i hele salen en hel helg og et par dager til og fikk opp det som skulle stables opp, så nå drar jeg og det blir deilig. Det er endel elastisitet i de tauene jeg har brukt så det er lurt å la de henge seg ut og komme tilbake noen dager før åpning og justere igjen. 

Og da skal det være litt roligere. Og da skal jeg sitte på kafe og knipse med tærne. Og da skal jeg kjøpe fine ting som man ikke selger i Gokk og ta dem med hjem og vise dem til dem der.

Typisk eksempel på noen som ikke jobber på en meter langs den ene veggen. Etterpå ble alt dette bært over i den andre salen og nå driver vi og knyter dem fast i taket. Heia Dream Team og takk takk.