Men har du sett.

I natt regnet det. I morrest var det vann der det ikke skulle være vann under verandaen. Det ser ikke ut til at jeg får ønsket mitt fra forrige innlegg oppfylt. 

Jeg har vært på det nye atelieret, ryddet, rotet og tømt og fyllt, det blir bra med et eget tegnerom men det er dyrt. Jeg bruker ca 62.000 i året på å få gå på jobb. 
Nå når jeg pakker opp finner jeg ting som jeg ikke behøver å gå til anskaffelse av. Jeg har nok post-it lapper, stiftemaskiner, plastlommer, konvolutter og andre sånnesaker for et ganske langt arbeidsliv. Før pleide dette å fylle meg med en indre ro, jeg kommer aldri til å måtte bruke penger på [fyll inn her] men nå blir jeg mer stressa. Skal jeg aldri mer få gå til anskaffelse av ting? Skal jeg ha denne resten av livet? Eller så er det bare det at jeg blir stressa av å eie så mye. Alle tingene! Heisann! Hoppsan! Fallereallera! De fløy omkring gjennom skoooogen. Atelieeeeeeret.  
Og så har jeg oppdaget at det ikke er strøm der. På tegnerommet. Og nå har jeg ikke elektrisk blyant men man vil jo gjerne lade telefon samt bruke datamaskin, printer og andre strømførende objekter. Det må være strøm.
 
Så det er litt å ta tak i men det som gnager mest er jo det jeg ikke får tatt tak i og det er prisen. Nå ER jeg iallefall en plass.  
Alle pengene! Heisann! Hoppsann! Fallerallera! De fløy omkring gjennom liiiiivet.
                                            


Ingen kommentarer:

Blogger videre! Uten overskrift!

Om kvelden når jeg legger meg, begynner jeg å lage en liste over det jeg skal gjøre på jobb neste dag. Det høres kanskje lurt ut, men er str...