Nå er jeg tilbake som et sammenhengende menneske og del av verdenslandsbyen og med håp om å få utrettet ting i løpet av dagen. Det er bra. Det er også bra å være utstlitt når man er utslitt, ikkenoe galt med det.
Den bilen vi prøvekjørte i går (VI; i sannhetens navn var jeg hjemme og la barn) hadde et litt upraktisk bagasjerom og er det noe vi bruker bilen til å så er det å ha greier i bagasjerommet. Så ikke helt innertier, men finnes innertieren når man kjøper bruktbil? Vi vil egentlig bare være ferdige med å kjøpe bruktbil. Men det hadde vært fint å komme ut i andre enden av prosessen med en bil som var MY HE mindre av et evig gnagsår enn den vi har.
Jeg ser jo at både nytt kjøkken og nytt bad seiler inn som mørk sky på horisonten. Jeg har ikke noe i mot et liv med et nytt kjøkken, men jeg har veldig mye imot et liv i prosessen som skal ta oss dit.
Planen for dagen er å starte på en PDF, det er også et liv i en prosess jeg ikke elsker særlig mye, men det er bare å få det gjort, så kan jeg begynne på noe nytt. Jeg avtalte med Tove i en kommentar på et innlegg på sensommeren i fjor at dette året skulle ha minst syv og en halv uke sommerferie. Det er mulig det ikke går helt opp, nå skal vi jo være i Stockholm også- og det blir faktisk bittelitt jobbing i det programmet, men ikke så mye at det ikke er sommerferie i det hele tatt, så fire uker blir det garantert, og så vil jeg ha noen uker her hjemme til å gå og slenge og male verandaen og bare være. Åååååå levva livet. På den stille rolige måten uten hendelser. Jeg sier det igjen, pensjonisttilværelsen, mitt life goal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar