Sinnapåsnekkern

Ja hvor skal man begynne. 

Da vi hadde bodd her i kort tid ble det åpenbart at ikke alt var som det sto at det var i takstpapirene, og vi ble nødt til å ta noen grep og grepene var: drenere, skifte kledning, etterisolere, bytte vindu. I prosessen "drenere" isolerte vi også grunnmuren. Og vi ble nødt til å bygge verandaen på nytt fordi den måtte jo rives så gravemaskinene skulle komme til med de små grabbene sine og vi ble også nødt til å kle grunnmuren siden den var isolert. Og så satte vi opp leskjermer på verandaen, som var et nytt og artig grep vi unnet oss i alt kaoset.

Og til alt dette minus drenering og blåseisolering brukte vi Snekkeren. Først vil jeg si at snekkeren er en skikkelig hyggelig fyr. Jeg har ingenting å si på hans sosiale evner men snekkerarbeidet er mer og mer av et irritasjonsmoment. 

Først ble han at halvt år forsinket. Det er jo sånn som skjer. Eller, kan man planlegge så blir ingenting et HALVT ÅR forsinket, men det ble vi nå da, så istedet for å få tett og isolert bolig i august fikk vi det i februar. Det vil si at ganske lenge var det ganske mye kaldere og det gikk ganske mye mer strøm enn hva saken ville vært om det ble isolert før vinteren kom. (Fun fact: man kan se på strømfrobruket på Mine Sider hos strømselskapet akkurat hvilken dag det store vinduet i stua ble byttet. For da var det jo et kjempehull i veggen en hel dag i 20 minus. Vi hadde vært lure og flyttet alle potteplanetene til kjelleren.) Så hadde han bestilt feil vinduer. Også sånt som skjer, men vi ble ytterligere forsinket. Og så hadde han glemt å ta med selve døra i tilbudet på bytting av dør, sånn at det momentet ble jo mye dyrere. Det burde vi kanskje sett av tilbudet men vi gjorde nå ikke det da, vi trodde "dør" var inkludert i "bytte av dør".

Så mente han at dekket på verandaen i andre etasjen burde byttes så da fikk han den jobben også.

Det har vi slitt litt med for det viste seg at det opprinnelige dekket var helt fint men det han la, slapp inn vann. Det har han forsøkt å fikse fire ganger, med forskjellige forsinkelsesmomenter. Sist gang klarte han å skrape malingen av veggen inne i huset i prosessen. Det er ikke så pent der nå.

Et mindre irritasjonsmoment er at han satt verandadøra på feil vei sånn at dørbladet nå stikker ut på midten av verandaen, så du må liksom smyge deg rundt døra for å komme deg ut på verandaen, før vendte den inn mot veggen som jo er logisk.

Så var arbeidet rundt vinduene inne så jævla schtøgt, men jeg visste ikke helt om jeg kunne skylde på snekkeren der, for det som ikke var pent var at det var så forskjellig fra de forrige karmene så tapetrester og umalte flater kom fram overalt. 

Så vrei vinduskarmene eller liksom blomsterbordene seg, hvertfall det man har blomsterpotter og familiebilder på, men det ble fiksa. 

Så datt terrassen ned av veggen, og det tok lang tid å få det fiksa, men mest fordi det var snø uner verandaen så der var han skyldfri. Ikke i dettinga men i at det tok så lang tid å få det fiksa.

Så vrei leskjermene seg. 

Så viste det seg at vannbordene over vinduene slapp vann inn i foringene, sånn at vi fikk vann inn i konstruksjonen bak vinduet, og bare at halvt år etter at vi klagde på det, blei det fiksa. De var her siste gang i går og nå er hele verandaen ripete, flisete og opphakket, det ser ut som noen har danset hip-hop med piggsko over det hele, og det har de kanskje også gjort for jeg var ikke hjemme da han var her sist, men pent er det ikke og det er såklart bare en veranda, men det er da min veranda og jeg vil faktisk ikke at den skal se sånn ut og nå gjør den nå det da.

Så må det vel nevnes at han har ikke på noe tidspunkt vært vanskelig å be om noe. Han er altid enig i at arbeidet må gjøres om, og han gjør det, om ikke akkurat på dagen og i tilfellet balkong ikke nødvendigvis med bra resultat. Men han krangler ikke. 

Og ofte blir det likevel litt feil.

 

Nå er mitt håp for fremtiden at vi ikke må ha så mye mer med hverandre å gjøre til tross for at han er hyggelig å prate med. 

Krysser fingre og tær.