På telefonen min finnes det et bilde av en tralle. En sånn rengjøringstralle vet dere? Det er fordi det ikke er lys i gangen når jeg kommer opp til korridoren der rommet mitt er. Og det er heller ikke vinduer noen steder, og appen på telefonen, eller kanskje dørlåsen, hva vet jeg, men måten de fungerer sammen på iallefall, fungerer ikke når man har på lommelykta på telefonen. Så det er mørkt. Man må føle seg fram. Og her om dagen kræsja jeg rett inn i noe på vei bortover gangen, men jeg kunne jo ikke se hva det var, eller hvor stort det var, og ikke bruke lommelykt uten trøbbel, så jeg bare løfta opp telefonen og tok bilde. Med blitz. Og der sto det en rengjøringstralle. Resten av veien var fritt frem, så jeg følte meg frem langs veggene og dørene, og det er også noe, å våkne om natten av at en hånd skraaaaaaper langs døra di, selv om jeg nå vet hva det er.
Nå har det blitt måten å gjøre det på. Jeg runder hjørnet og tar et bilde. Så vet jeg hvordan ting ser ut der inne i mørtna.
Jeg sendte en mail, første dagen, for selv om det er Norge og alt det der så føles det jo også utrygt å vandre rundt alene i mørtna på et ukjent hotell og være kvinnelig, og så er det upraktisk såklart, og fikk svar ganske fort og full forståelse, men det skjedde ikke noe med det.
Og derfor er det ikke så overraskende at de nå på tredje dagen ikke har ringt meg opp, som de har lovt, for å forsøke å finne en løsning (et rom et annet sted) på det at man ikke kan sove før 03.30 i helgene.
Men det blir soving, for museet har lovt å flytte meg om Bjørvika Apartments ikke ringer.
Og det gjør de kanskje ikke.
I dag skal jeg teste ut en stor endring i utstillingen, jeg gleder meg fordi det er jobb, men gruer meg fordi det blir en vanskelig avgjørelse, men vi får bare se. Om mindre enn en uke er det utstilling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar