Jeg er for tiden under diverse utredninger hos helsevesenet. Det er bra. Det svinger jo mellom "Knærne? nei ingenting å gjøre med dem." og "Vi tar noen flere blodprøver og så innkaller vi deg til blablabla". Akkurat nå er pendelen på Vi tar noen flere prøver, og Forsøker å finne ut av sykdomshistorien til familien. Det har vært litt vanskelig ettersom de er døde, men jeg ringte en inngift og levende onkel og han bare Nei, de var jo så friske og sterke alle sammen! De bare døde så unge! Hehe. Vi måtte le litt begge to.
I går fikk jeg også mer hjemmearbeid, et digitalt skjema jeg skulle fylle ut. Ikke så vanskelig, det er noen setninger eller påstander, og så skal du svare ja eller nei, man velger det som passer best selv om det ikke passer helt, er regelen.
Dette skjemaet var fire sider med spørsmål som dette:
"Jeg har ikke vondt når jeg sitter." JA NEI
Ja? Prøv å svar på det som et ja/nei-spørsmål. Ja, jeg har ikke vondt når jeg sitter. Nei, jeg har ikke vondt når jeg sitter.
"Avogtil vet jeg ikke helt hva jeg skal svare" -Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare -Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare.
Om man skal ha nytte av dette verktøyet i helsevesenet så tror jeg det er lurt at både den som stiller spørsmålene og den som svarer, er enige om hva svaret betyr.
Det er kanskje åpenbart for den som skrev inn skjemaet, mye mindre åpenbart for meg. Dobbel nekting fungerer generelt dårlig på norsk og veldig, veldig dårlig i spørsmålsskjema spesielt. For NEI blir jo også egentlig NEI, det gjør ikke ikke vondt når jeg sitter.
Jeg aner ikke hva jeg har svart. Muligens gjør det vondt når jeg sitter. Muligens er det kjempedeilig.
Man kunne omformulert en god del spørsmål i denne testen, eller byttet ut JA og NEI med "dette stemmer for meg" og "dette stemmer ikke for meg". Jeg kjenner behov for å snakke med det mennesket som skal bruke denne testen til noe. Dette stemmer for meg. JA
Jeg har også en innkalling til en lege, der jeg har fått et innkallingsbrev der det står at man skal ha løse og ledige klær for det blir en del hopping og hinking. Ikke ha på glatte sokker!
Her føler jeg også at sokkene, det blir det minste problemet. Hopping og hinking! derimot. Det har jeg ikke kunnet gjøre på flere år. Og så er man jo av en eller annen grunn litt redd for å si det, særlig ettersom jeg jo har sagt det, og det er derfor vi har pendelen på Vi tar noen flere prøver, og Forsøker å finne ut av sykdomshistorien til familien, for man vil jo virke motivert, sant. Det er veldig viktig å være motivert, sånn at folk skal skjønne at man ikke er lat og ikke gidder å gå, men man har helt ekte vondt i knærne.
Men jeg vil ikke hoppe og hinke. For jeg vet hvor peise hakke fette DRIT vondt det plutselig kan gjøre.
Så nå bekymrer jeg meg for om legen ikke vet at jeg har vondt i knærne, og om jeg skal si det. Kanskje det ikke er vits med en hoppetime om jeg er knesvak og lat.
Jeg er egentlig veldig takknemlig for at pendelen er der den er nå som jeg har byttet fastlege. Men det har ført til en del nye bekymringer.
Jeg er ikke bekymret for mine møter med helsevesenet. JA NEI
Og jeg har forstatt leamus i øyet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar