The Stig er på vift i sydligere strøk og jeg og the Twig er hjemme. Helt siden Jendor var bitteliten har jeg kjent på en liten panikk i møtet med å skulle være alene med ham en hel dag. Jeg er en helt adekvat forelder med tanke på å gi ungen vann, mat, og bekledning, men underholdningen da? Hvordan skal jeg klare å underholde dette vesenet en hel dag? Og nå er det en hel uke! Hvordan skal jeg klare å være nok tilstede?
Problemet, sett bort fra underholdningen, nå som han er et veldig stort barn, er litt det samme som da han var et litt mindre barn, og det er at vi er ikke-kompatible på et punkt: Jendor er en sånn som liker å prate hele tiden, og jeg er en sånn som ikke klarer at noen prater til meg hele tiden. Det begynner å knitre i hodet mitt. Og da forsvinner tilstedeværelsen min litt. For jeg får overload. Jeg har prøvd å tildels bruke dette som en læringssituasjon (for mitt barn, jeg skal ikke lære noe) og si sånn: Men du kan ikke spørre noen om akkurat det samme fire ganger. For det er kjedelig å svare på noe man allerede har svart på, og så lurer man på hvorfor du ikke gadd å ta inn svaret de første tre gangene.
Og lignende. Kanskje synker det inn. Kanskje ikke. Men i det minste slipper jeg å svare for fjerde gang på om jeg syntes det var kult at han klarte å fange en King Salmon i Animal Crossing.
Det har blitt mye Animal Crossing og endel Harry Potter i helgen, for jeg er syk, og det er så upraktisk, for det er jo et visst oppfølgingskrav også når barnet er tvunget til å underholde seg selv, for eksempel datt kjedet på sykkelen av, og jeg var rett og slett for gåen til å fikse det, han fikk det på, men sykkelen vil ikke gire så noe er galt, og jeg orker ikke, og så er det spikre som må finnes og skruer i riktig størrelse og så vil han besøke venner men kan ikke veien til akkurat den kompisen og jeg orker ikke følge. Og vann må kokes og kokes og kokes. På grunn av kokepåbudet. Det har bare vært ganske upraktisk og slitsomt. Så vi har sittet foran en skjerm, og det er jo der den dårlige samvittigheten tar livet av meg, men i det minste gjør vi det sammen, og jeg har prøvd å få ungen hektet på harrypotter, for han vil ikke lese bøker, bare tegneserier, og jeg har prøvd å lese den til ham men da var han for liten, så nå ser vi første film som han heller ikke ville se, men nå synes er helt fantastisk, og nå vil han iallefall ikke lese, han vil bare se filmene, men jeg kanskje skal slå en løgn og si at neste bare finnes som bok.
I dag føler jeg meg faktisk litt bedre, bank i bordet, det hadde vært fint om dette ble litt enklere. The Tante har lovt å kjøre og hente på korpset i dag, det hjelper veldig. Og så blir det vel litt mer Animal Crossing og endel Harry Potter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar