Dagen

I dag innså jeg at jeg hadde glemt strømmen til datamaskinen da vi var kommet ikke så veldig langt fta huset, men langt nok til at jeg uansett ikke hadde tid til å snu. Jeg tenkte at jaaaaa den er jo ny, den skal ha battarikapasitet, det er poenget med at den er ny, får teste da, og nå er klokken halvt to og den har fortsatt 78% batteri og i motsetning til den gamle skrur den seg heller ikke av helt uten varsel på 71%, så dette går jo bra. 

Jeg driver og redigrerer et tekst- og bildedokument, det vil si, en bok, og teksten skal ikke være helt sammenhengende men ha noe sammenheng, og får jeg bare si at det er faktisk helt sinnsykt vanskelig å jobbe med det. Man blir full. Og ikke er det snakk om noen lykkepromille heller. Alt er veldig forvirrende og jeg flyttet en bit av teksten til en annen plass i dokumentet, og det er mulig jeg glemte en side i prosessen, det er veldig vanskelig å finne ut av det og nå tror jeg at den bare får bli der den er, hvis den er der, den der enslige siden. Hvis det er det den er. 

 

Og vinteren er kommet. Hvis det er det den er, men snøen har lagt seg og jeg ser ikke flere plussgrader på yr. Siste sjansen til å se solen er i morgen. Neste gang det er klarvær er det mørketid. Det gjør ikke så mye faktisk. Den kommer jo tilbake, sola.