Ja men ja. Elkjøp. Vet dere. Jeg kjøpte jo en macbook air. Den viste seg å være både betydelig slitt og dessuten ødelagt. Jeg måtte krangle meg til å få levert den til reperasjon. Den macen ja.
Når man leverer noe til reparasjon, får man en sånn link der det står hvordan det går. Og jeg skjønte det ikke med en gang, jeg trodde bare postgangen var usedvanlig treg, men den linken fungerte ikke. Ifølge den linken er macen fortsatt på vei fra Kirkenes til Elverum eller Kongsvinger eller hvor den nå skal.
I virkeligheten har den vært der, blitt sendt tilbake til Kirkenes, og faktisk, blitt sendt avgårde igjen, fordi den ikke var reparert. Det fikk jeg akkurat vite, for jeg hadde snakket med elkjøp på chatten i forrige uke et par ganger og de sa den ER jo i Kirkenes, bare gå og hent den. Jeg syntes det var litt rart, men ikke uforklarlig, at jeg ikke hadde fått hentemelding, men det viste seg altså å være fordi den fantastiske Kristina, Elkjøpe eneste ansatte med yrkesstolthet, hadde pakket den opp da den kom, FOR Å SJEKKE DEN, og den var jo ikke reparert. Og da hadde hun returnert den til verkstedet.
Så nå sitter jeg her. I telefonkø. På nittende minuttet.
Nå tok Anna telefonen. Vi snakker svensk sammen. Det er ganske trivelig, jeg må ikke glemme at jeg er sur. Dette er jo faktisk helt latterlig.
Anna setter meg på vent for å forsøke å løse problemet. det er lyseblå fløyter først, nå har vi byttet til et instrument jeg ikke klarer å plassere? Det er nok fordi synth-etterligningen ikke er så bra. Kanskje klarinett? Sopransax?
27 minutter med synth-musikk avbrutt av noen minutter med Anna.
Nå er det gitar! Rocka rocka!
Litt pianokomp.
Fløytene er tilbake, piano og gitar ligger i bakgrunnen.
Anna sitter på jobben sin og forsøker forhåpentligvis å løse problemet? Jeg er så positivt innstilt til menneskene. Jeg tror de skal hjelpe meg. Det er kanskje derfor jeg blir lurt hele tiden.
Jeg har 27% batterikapasitet.
Obo! Det er nok en obo, ikke klarinett. Evt fagott. Det kan det jo være.
Elgitar! Tror jeg. Den var ny i kompet. Inn med obofagotten.
Jeg nyser ni ganger og er glad ikke Anna kom på linja akkurat da.
Nå begynner jeg å bli lei av obofagotten.
Nå kom Anna tilbake og sa at Elkjøp Flesland skal ta kontakt...
De som er så frekke og ufine og uhjelpsomme? Ja, de, sier hun.
Jaha. Sånn går det når man tror på menneskeheten. Fortsettelse følger vel da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar