Det artigste Jendor vet, i absolutt hele verden, er når jeg synger og finner på en annen tekst mens jeg synger. Hvis jeg synger om en grevling i taket og den har solfaktor 38 på fingrene og mister taket, da ler han så han kitner av. I går sang jeg noe på Å var jeg en sangfugl, men skjønte halvveis inn i andre vers at jeg sang den på melodien til Per Spelman, hvilket hadde vanskeliggjort improvisasjonen noe, naturlig nok.
Men dette førte til at jeg begynte å fundere på etternavnet til Per Spelman. Var det Fredriksen? Var han i den der Fredriksen-tradisjonen? Dette førte igjen til avsløringen at mannen, husets eneste renrasede nordmann, ikke visste at per Spelmann var en virkelig person. Eller, at personen kom før sangen, ikke at personen oppsto med sangen. Heldigvis er han sammen med noen som har drevet med kulturell appropriasjon i sine formative år, og vet bedre nå.
Men ingen hjelp å få der altså.
Jeg sendte en melding til Polly, som jeg gikk i klasse med da jeg studerte folkemusikk, og det er rart med det, nå er det riktignok lenge siden, men jeg husker ikke hva faget het, jeg husker læreren, men måtte google hva han het, jeg husker ikke hva vi lærte (Fredriksen-linja? Var det i Setesdal de bodde? Spilte med andre ord Per Spelmann hardingfele eller flatfele?) men jeg husker hvilke jenter han hadde et forhold til da vi var førsteårsstudenter og hvilke førsteårsstudenter han hadde forhold til da vi var andreårsstudenter. Og hvilke instrumenter de hadde som hovedinstrument. Og endel detaljer jeg skulle vært foruten. Og at han satte seg på pulten min i pausene og at jeg var tydelig med at jeg ikke liket det. Men det faglige inneholdet? Borte. Og det er ikke mer enn et knapt år siden jeg kastet notatene da jeg ryddet. Polly, viser det seg, har notatene på loftet, men hun mente at Per Spelman ikke var Fredriksen, men Kringelhaug, fra Lom såklart, og det er jo passe nasjonalistisk av henne siden det er den tradisjonen hun selv spiller i, men jeg skal passe meg litt der, for det at jeg tviholder på Fredriksen, betyr at Per Spelman var tater, og det passer jo meg som same bra. Minoriteter for minoriteter.
Jeg skal til Oslo i mai og ha kollokviegruppe med Mari og notatene hennes. I think Fredriksen. Faktisk.
I morrest startet jeg og min uopplyste, nå opplyste, mann dagen på Biltema, som skal legge ned. Sammen med resten av østfylkets befolkning. Vi samles i krisetider. De som måtte bo i litt mindre grisgrendte strøk synes kanskje dette er å gå i overdrift, men det er åtte timers kjøretid til neste Biltemabutikk, postgangen til gokk tar ca 7 dager, så nå må store og små prosjekter planlegges i mye større grad framover. Men først hamstrer vi. Det viste seg også at alt under 500 kroner var på 50%, så vi både hamstret og sparte.
Nå kom jeg på at jeg glemte å kjøpe hjul i lausvekt. Må vel dra en tur til da. Sukk. Køen.
Men først: en arbeidsdag, nå sitter jeg på jobb og her var det 26 grader da jeg kom, radiatorene er med andre ord i gang igjen, men nå er det jo for varmt. Rart det der, ti små grader fra eller til og så er man helt satt ut. I begge ender av skalaen. Utrolig finstilt, naturen.
Men trykkene har endelig tørket.
HEI!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar