I går ble jeg oppringt av Elkjøp. Dette er altså en gårsdagens Elkjøp. I tillegg til den dagens Elkjøp som var gårsdagens dagens Elkjøp. Dere skjønner. HVERTFALL:
Hei, det er fra Elkjøp. Det står her at datamaskinen din er utlevert til Elkjøp Kirkenes. Men den er jo lagt ned, så det kan ikke stemme. Kanskje du har fått den?
Nei, Elkjøp, jeg har ikke fått den. Da hadde jeg ikke ringt, mailet, faxet og chattet åttogførti tusen ganger. Da hadde jeg vært fornøyd. Nå er jeg ikke fornøyd. Det er derfor jeg tar kontakt hele tiden.
Jeg ba om å bare få den helsikkes maskinen de har lovt meg mens de lette etter den de har rota bort, men det går ikke skjønnerdu, for det går ikke å sende den ene før den andre er inne, det går ikke an, det... jeg vet ikke hvordan det ikke går an, det høres jo ut som det sitter en nøkkel under lokket på den gamle som brukes til å låse opp skuffen den nye ligger i, eller at Elkjøp i det minste tror det og ikke innser at dette er en regel de har laget seg helt selv.
I går lå jeg våken til klokken ett og tenkte på Elkjøp. Og kurset. Og ...mest det egentlig. Folk som ikke kan oppføre seg. I dag er jeg trøtt. Og jeg må jo jobbe jobben, selv om jeg hadde mest lyst å være hjemme og sy, men da tok jeg MED MEG ládjogahpiren jeg syr nå, på jobb, helt uten å føle at det var juks, og jeg har sittet litt på verandaen min og sydd, men mirakel over alle mirakel, jeg har vært inne på verkstedet og stablet litt kunst også og når skjedde det sist. Ikke i dette mammaminnet. Kvinneminnet. Kvinnaminna.
Opptur. Og snart blir det vel en datamaskin også. Hahahahaha. Bank i bordet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar