Nå er vi hjemme! Faderullan som det har tint! Hele blomsterbeddet er fri av isen. Jeg tror jeg skal så litt i drivhuset i helgen. Ja, det er jo syttende mai da, men det tar jo ikke hele dagen. Særlig ikke for oss som ikke kjenner noen som vil ha oss med (eller være med) på lunsj eller fellesskap på dagen. På med kofta, gå i tog, hjem, av med kofta, vanlig dag. Kanskje. Stort sett.
Det blir bare sånn når man ikke bor på en plass der man har venner med barn i samme alder, kolleger overhodet, eller fritidsaktiviteter som inkluderer andre mennesker.
Jeg har altså kjøpt så mye stoff og bånd i Oslo. Suksess! Eller hva man skal kalle det når jeg hadde lovt meg selv å ikke kjøpe stoff til sommerkofte og kjøpte både til kofte OG sommerkofte. Men syhyykt fine stoffer da. Og mengder med bånd. Min kompis Pollyanna var stoffguide og dro meg med gjennom Grønland. For et paradis. Jeg traff også på en butikk der innehaveren hørte at vi snakket om Sápmis eneste nettbutikk for stoff, sa, hun kjøper alle stoffene sine av meg, her er de, og der var de, til en tredjedel av prisen og den pakistaneren kunne et og annet om å sy sommerkofter. Artig, artig. Ble stoff til sommerkofte da såklart. Grønn brokade. På neste butikk fant jeg et usigelig vakkert ullstoff i lyseblått med innvevde gulltråder, men til en mistenkelig billig pris, så jeg spurte om ullmengden, nei, tro hva den kan være, sa han som jobbet der, vi sjekker, og så satte han fyr på et hjørne og luktet på det og sa, jeg tror nok ikke mer enn 30-40%. Haha. Og ull har mange kvaliteter men det er sjelden jeg går i kofte bare ute, så det kan bli litt varmt, så å ha en kofte som ikke er total fimbulvinter er også bra. Jeg gikk for det stoffet.
Og så har jeg kjøpt bånd til ládjogáhpir så det varer til Jesus kommer tilbake og ládogahpir nok engang forbys av presteskapet, og det blir vel ikke i morgen, så jeg er godt hjulpen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar