Jeg er så glad for at jeg tok et ullteppe på jobb. Det har reddet dagen mang en gang.
I dag bedriver jeg internettshopping i arbeidstiden. Jeg driver jo og syr ládjoháhpir, jeg trenger litt bånd, litt klede, en annen rødfarge, det hele egentlig. Det er jo det da, at gjør jeg dette som kunstner eller privatperson? Det vil jo bare fremtiden vise. Utstilling med ládjogahpir er jo gjort, så det er ikke det, men duodji er en del av virksomheten. Jeg kanskje tilogmed...jobber i arbeidstiden? Taim will shåvv.
Jeg prøver å bestille speallavearka. Jeg aner ikke hva det heter på norsk, eller hvor man får tak i det. Jeg tror kanskje man kan si kniplingskant? Det er ikke så lett å finne, og av en eller annen grunn, når jeg googler det, så får jeg opp i et kort glimt en side med noe som ser ut som blondekanter eller kniplingskanter til salgs, men før det er mulig å klikke, blir dette ertsattet med TENGER. Det er jo ikke det jeg vil ha! Hva er det som skjer? Ja, jeg driver en del med verktøy, men om det nå ER kniplingskant jeg vil ha denne gangen? Hva gjør jeg da? Algoritmene! Låser oss i faste mønster! Fri meg fra knipetengene! Gi meg nå blondekantene for fasiken!
Det å bestille sånne samiske ting på nett er ikke fryktelig lett. Eller, det er vel like lett som alt, men de fleste som har utsalg er ikke på nett. Man må ringe. Kjøre til Karasjok eller Karesuando. Det er nok fordi de ofte er litt eldre og ikke skjønner internett. Det er litt overaskende at ikke internett har tatt Sápmi med større storm, få og godt utspredde som vi er. Jeg bestiller hearvabattit på den eneste nettbutikken jeg finner, har brukt dem før, de er sykt trege, men krysser fingre for at jeg får det før kursstart om tre uker.
To uker. Faktisk. Ja, nå er det bestilt da. Jeg skal jo til Oslobyen, de kanskje har ting der.
Det ble aldri tekanne. Men det ble hearvabattit, engelsk klede, kroklisser og her om dagen noen gjennomsiktige plastmapper til kontoret! Det blir man jo også glad av!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar