Neste gang jeg sjekker inn på hotell skal jeg si:
-Hei! Jeg heter Silje og det skal være booket et rom til meg her? Og så vil jeg at du bytter det rommet til et som ikke ligger rett oppå eller vegg i vegg med nattklubben.
For det er det rommet jeg alltid får. Slår ikke feil. Kombinasjonen hotell og diskotek/nattklubb er av en eller annen grunn veldig veldig vanlig men også veldig veldig dårlig.
"Nå tar vi og bygger et hus der vi blander folk som vil danse til drithøy musikk med folk som har betalt for å sove! Kjempegod ide!"
Særlig når man er småbarnsforeldrepersonlighet og har gledet seg i tre uker til å sove hele natten.
Nattklubben stengte to og jeg måtte opp halv syv.
Men. Det var veldig god frokost så det hjalp litt. Og trivelig selskap.
Og dette var strengt tatt den andre natten på hotellet. Den første natten var ikke nattklubben åpen så lenge og jeg måtte heller ikke så tidlig opp. Men jeg har nå tenkt å sutre litt likevel da.
Og så har jeg jo hatt åpning og en egenpresentasjon. Av den grunn bodde jeg på hotell. Verket jeg har med på utstillingen hadde altså fått byttet ut en del og fjernet andre. De som var ansvarlige for utstillingen hadde gjort så godt de kunne for å redde/rydde opp i fadesen, men jeg ville likevel gå og se på verket før åpningen og gjøre det som måtte gjøres. Det var åpning tolv, og halv elleve sto jeg i utstillingen med arbeidshansker. En halv time senere var jeg godt i gang med å få arbeidet i havn, verket var ganske presentabelt igjen men plutselig sto det tjukt av folk rundt meg. Kunsthallen hadde åpnet elleve. Og ikke tolv som alle hadde sagt til meg. Så der sto jeg og skulle fikse et verk, med publikum. Absolutt verste jeg vet. DA var jeg sur da. Jeg måtte bare smelle det sammen og gå og koke i et hjørne.
Og selvfølgelig svikta teknikken under presentasjonen min, men jeg hadde fått alvorlig bra tilbakemelding fra opptil flere vektige folk så jah æh. Drit. Drit i driten, det var verdt det. Selvom jeg tilogmed jobba gratis.
Men jeg er skikkelig trøtt. Til tross for at jeg gikk forholdsvis tidlig fra middagen. For å gå å legge meg.
På en nattklubb.
S l g n e s lille k l a g e s a n g
Skremt av min egen villmarkskjøring med fly går nå første etappe med tog når vi nå skal til Norgesland&rike. Eller, strengt tatt går vel første etappe med t-bane for vi har ikke togstasjon her vi bor. Eller, STRENGT tatt går vel første etappe til fots for vi har ikke t-banestasjon i stua.
Sånn. Nøyaktig må det være.
Litt nervøs for Jendor+sitte stille på tog, men i det minste slipper vi dotter i ørene. Eller ikke vi. Jeg. Jendor får ikke dotter i ørene.
Men først skal jeg til Luleå og snakke litt om meg selv på en utstilingsåpning der jeg har med et verk. Ikke noe nytt, det har vært på turne i nesten ett år tror jeg?
Jeg fikk et bilde i går, de har satt det opp, men syntes det så litt rart ut.
Det gjør det.
Det mangler deler, og et av de tidligere utstillingsstedene har byttet ut en del med noe de hadde liggende.
Det er ganske uproft, og jeg blir litt oppgitt. Jeg lo litt da jeg så at jeg var omtalt som SLGNE i programmet, men de syntes vel det lignet tilstrekkelig på Silje. Men å rote bort deler av et verk? Det er noe annet. Og de bare "du hadde vel regnet med at verket skulle endre seg litt med så mange som skal sette det opp?" ("De" er ikke kunsthallen i Luleå, der det skal stå, men de opprinnelige kuratorene for hele turneen) og ja, jeg hadde regnet med at verket ville endre litt karakter fra sted til sted når forskjellige folk skulle sette det opp, men jeg hadde ikke regnet med at deler skulle byttes ut eller forsvinne.
Ærlig talt.
Vi trenger mer profesjonalitet i kunstfeltet.
Sånn. Nøyaktig må det være.
Litt nervøs for Jendor+sitte stille på tog, men i det minste slipper vi dotter i ørene. Eller ikke vi. Jeg. Jendor får ikke dotter i ørene.
Men først skal jeg til Luleå og snakke litt om meg selv på en utstilingsåpning der jeg har med et verk. Ikke noe nytt, det har vært på turne i nesten ett år tror jeg?
Jeg fikk et bilde i går, de har satt det opp, men syntes det så litt rart ut.
Det gjør det.
Det mangler deler, og et av de tidligere utstillingsstedene har byttet ut en del med noe de hadde liggende.
Det er ganske uproft, og jeg blir litt oppgitt. Jeg lo litt da jeg så at jeg var omtalt som SLGNE i programmet, men de syntes vel det lignet tilstrekkelig på Silje. Men å rote bort deler av et verk? Det er noe annet. Og de bare "du hadde vel regnet med at verket skulle endre seg litt med så mange som skal sette det opp?" ("De" er ikke kunsthallen i Luleå, der det skal stå, men de opprinnelige kuratorene for hele turneen) og ja, jeg hadde regnet med at verket ville endre litt karakter fra sted til sted når forskjellige folk skulle sette det opp, men jeg hadde ikke regnet med at deler skulle byttes ut eller forsvinne.
Ærlig talt.
Vi trenger mer profesjonalitet i kunstfeltet.
frk figenschous lille klagesang.
Det er en litt upraktisk kombinasjon det der, å ha en unge som ikke vil sove samtidig som man selv er litt generelt søvnløs. Fra før av, mener jeg.
Jeg har aldri sovnet lett, det tar stort sett en times tid fra jeg legger meg til jeg sovner, eller mer, og det spiller ingen rolle hvor trøtt jeg er, jeg kan ha vært på fisketur hele natten, jeg får ikke sove når jeg legger meg. Da jeg var gravid fikk jeg sovepiller for det var ikke bra for noen å være så søvløs, men nå må jeg jo faktisk våkne om enkelte (Jendor) har noe på hjertet . Og da er vi i gang igjen, Jendor sovner så småningom, jeg får ikke sove. Det er som om jeg ikke husker hvordan man gjør det. Sånn har jeg vært siden jeg var bitteliten. Og det er jo greit, det er min greie liksom, men nå MÅ jeg sove. Om Jendor har kjørt full underholdning natta før, og kanskje natta før der igjen, og der igjen, da er man trøtt da.
Og da blir man så fortvilet når man ikke får sove.
Sovnestress er det minst fruktbare. Om man tenker at nå må jeg sove da sovner man ikke. Men hvordan unngår man å tenke det?
Nå er jeg så trøtt at termostaten har gådd gaiken. Da er jeg på mitt trøtteste. Jeg er varm og kald og varm og fryser og er altfor varm og så fryser jeg. Og så har jeg teppeavbank på øynene. Samtidig skal jeg passe barn og skrive en egenpresentasjon til torsdag.
For jeg er jo frilanser. Den der vikaren som aldri møtte opp, vet dere.
Nå lurer jeg på om jeg skal bikke hodet framover og sove litt, eller ta en kaffekopp.
Grusomt spennede, følg med, følg med.
Jeg har aldri sovnet lett, det tar stort sett en times tid fra jeg legger meg til jeg sovner, eller mer, og det spiller ingen rolle hvor trøtt jeg er, jeg kan ha vært på fisketur hele natten, jeg får ikke sove når jeg legger meg. Da jeg var gravid fikk jeg sovepiller for det var ikke bra for noen å være så søvløs, men nå må jeg jo faktisk våkne om enkelte (Jendor) har noe på hjertet . Og da er vi i gang igjen, Jendor sovner så småningom, jeg får ikke sove. Det er som om jeg ikke husker hvordan man gjør det. Sånn har jeg vært siden jeg var bitteliten. Og det er jo greit, det er min greie liksom, men nå MÅ jeg sove. Om Jendor har kjørt full underholdning natta før, og kanskje natta før der igjen, og der igjen, da er man trøtt da.
Og da blir man så fortvilet når man ikke får sove.
Sovnestress er det minst fruktbare. Om man tenker at nå må jeg sove da sovner man ikke. Men hvordan unngår man å tenke det?
Nå er jeg så trøtt at termostaten har gådd gaiken. Da er jeg på mitt trøtteste. Jeg er varm og kald og varm og fryser og er altfor varm og så fryser jeg. Og så har jeg teppeavbank på øynene. Samtidig skal jeg passe barn og skrive en egenpresentasjon til torsdag.
For jeg er jo frilanser. Den der vikaren som aldri møtte opp, vet dere.
Nå lurer jeg på om jeg skal bikke hodet framover og sove litt, eller ta en kaffekopp.
Grusomt spennede, følg med, følg med.
Ikke den årlige årskavalkade.
Jeg har ikke valset inn i noen fler masseslagsmål siden sist.
Det var visst et bryllup som utartet.
"Vi har alt vi trenger, og ønsker oss ingenting, men hvis noen kunne stelt i stand et masseslagsmål hadde det vært utrolig kjekt!"
Det jeg derimot har gjort siden sist, er å ferdigskrive årets "den store årskavalkaden!"-bloggpost.
Det var deprimerende lesning. Ikke fordi det har skjedd noe deprimerende, men det ble ganske så glassklart ettersom teksten skred fram at det er jeg alene som er skyld i klimaendringene med min uvettige farting mellom Stockholm og Kirkenes.
Det går jo ikke tog, vet dere. Eller, man kan ta ferge til Helsinki og tog til Rovaniemi og buss videre derfra til Neiden, og så sikkert fått noen til å hente der, men det moderne mennesket vil ikke bruke ukesvis på transportetapper. Så jeg flyr. Og dreper miljøet.
Og så kunne jeg ikke huske noe av hva som var skjedd i en eneste måned, eller jo, det kom en unge utpå vårparten, men ellers huska jeg mest hva NAV hadde stelt i stand, og er det noen andre svangre frilansere der ute, så er mitt råd å fylle ut søknadsskjemaet for arbeidstakere med navn og telefonnummer og ellers skrive JUBA JUBA over hele arket. Det er like effektivt som å sette seg inn i hva som etterspørres og trengs.
Dette er et seriøst tips.
Så derfor blir årskavalkaden i kladdeboksen.
Kavalkade. For et ord.
Det var visst et bryllup som utartet.
"Vi har alt vi trenger, og ønsker oss ingenting, men hvis noen kunne stelt i stand et masseslagsmål hadde det vært utrolig kjekt!"
Det jeg derimot har gjort siden sist, er å ferdigskrive årets "den store årskavalkaden!"-bloggpost.
Det var deprimerende lesning. Ikke fordi det har skjedd noe deprimerende, men det ble ganske så glassklart ettersom teksten skred fram at det er jeg alene som er skyld i klimaendringene med min uvettige farting mellom Stockholm og Kirkenes.
Det går jo ikke tog, vet dere. Eller, man kan ta ferge til Helsinki og tog til Rovaniemi og buss videre derfra til Neiden, og så sikkert fått noen til å hente der, men det moderne mennesket vil ikke bruke ukesvis på transportetapper. Så jeg flyr. Og dreper miljøet.
Og så kunne jeg ikke huske noe av hva som var skjedd i en eneste måned, eller jo, det kom en unge utpå vårparten, men ellers huska jeg mest hva NAV hadde stelt i stand, og er det noen andre svangre frilansere der ute, så er mitt råd å fylle ut søknadsskjemaet for arbeidstakere med navn og telefonnummer og ellers skrive JUBA JUBA over hele arket. Det er like effektivt som å sette seg inn i hva som etterspørres og trengs.
Dette er et seriøst tips.
Så derfor blir årskavalkaden i kladdeboksen.
Kavalkade. For et ord.
A grand day out
Først skulle vi gå en tur på brukthuset bort i gata her og se etter en kommode og deretter videre på tur i skogen men da vi kom til brukthuset oppdaget vi at vi hadde punktert. Barnevogna altså. The Stig trodde jeg påpekte at en kommode jeg stå og så på hadde flatt hjul men jeg mente oss. Vi tutla oss litt betuttet hjem for å der oppdage at vi hadde kjørt i stykker reservedekket vi hadde tenkt å bytte til. Men så bor vi jo så fantastisk til at den beste sykkelmannen i Stockholm har verksted borti gata, så vi tutlet oss videre dit, med de istykkerkjørte resevedekkene på vogna, og det punkterte hoveddekket i neven. Da vi kom fra sto han og krangla med en kunde. Kunden ville betale mer og han nekta å ta imot. Kunden syntes det var altfor billig for godt håndtverk og sykkelmannen synes ikke det. Kunden kastet fra seg pengene og løp.
Jeg blir så usikker når det er andre betalingsformer enn jeg er vant til.
Etter å ha mislyktes med betalingen, men lyktes med å få reparert dekket ("Sykkelreparatører lapper ikke, de selger deg ny slange. Jeg lapper, jeg") og dermed atter kommet i de kjørbares rekker, holdt vi på å bli nedkjørt i et gangfelt av en som åpenbart hadde det sinnsykt travelt. Deretter vandret vi rett inn i et masseslagsmål. U-sving.
For meg så det ut som de sloss med jernrør men på nyhetene sa de at et tredvetalls menn slåss med påkar, og min veninne Mari har lært meg, under et OL for noen år siden, at påk betyr fjernkontroll.
Min handlekraftige mann bestemte at familien skulle gå en omvei, så det kan være nyhetene har rett, jeg fikk ikke sett så nøye.
Deretter satt vi lenge hjemme hos oss selv og hørte på sirenene, det kom alvorlig mange ambulanser og politibiler, så jeg begynner å ane at påk ikke betyr fjernkontroll overalt.
Jeg håper i mitt halvmørke indre at han som hadde det så travelt over gangfeltet der vi kom med barnevognen, har blitt fraktet med en av de ambulansene.
Og at det gikk bra til slutt såklart, men han kan godt ha litt vondt en plass. Og så kan han ha blitt fraktet litt med politibil også, når det ble klart at han kom til å overleve.
Såpass unner jeg ham.
Eller det gjør jeg faktisk ikke. Jeg håper det gikk bra med alle men man MÅ ikke kjøre tulling over fotgjengeroverganger der folk kommer med de veldig små beibiene sine. Selv om man har et masseslagsmål man skal nå.
Jeg blir så usikker når det er andre betalingsformer enn jeg er vant til.
Etter å ha mislyktes med betalingen, men lyktes med å få reparert dekket ("Sykkelreparatører lapper ikke, de selger deg ny slange. Jeg lapper, jeg") og dermed atter kommet i de kjørbares rekker, holdt vi på å bli nedkjørt i et gangfelt av en som åpenbart hadde det sinnsykt travelt. Deretter vandret vi rett inn i et masseslagsmål. U-sving.
For meg så det ut som de sloss med jernrør men på nyhetene sa de at et tredvetalls menn slåss med påkar, og min veninne Mari har lært meg, under et OL for noen år siden, at påk betyr fjernkontroll.
Min handlekraftige mann bestemte at familien skulle gå en omvei, så det kan være nyhetene har rett, jeg fikk ikke sett så nøye.
Deretter satt vi lenge hjemme hos oss selv og hørte på sirenene, det kom alvorlig mange ambulanser og politibiler, så jeg begynner å ane at påk ikke betyr fjernkontroll overalt.
Jeg håper i mitt halvmørke indre at han som hadde det så travelt over gangfeltet der vi kom med barnevognen, har blitt fraktet med en av de ambulansene.
Og at det gikk bra til slutt såklart, men han kan godt ha litt vondt en plass. Og så kan han ha blitt fraktet litt med politibil også, når det ble klart at han kom til å overleve.
Såpass unner jeg ham.
Eller det gjør jeg faktisk ikke. Jeg håper det gikk bra med alle men man MÅ ikke kjøre tulling over fotgjengeroverganger der folk kommer med de veldig små beibiene sine. Selv om man har et masseslagsmål man skal nå.
Ho Jendor
Når man er veldig trøtt, og det er man jo ofte, sikkert fram til ungen kommer i førtiårskrisa, kan man, jeg mener jeg, altså jeg kan bli veldig i tvil om det nå var en gutt eller jente jeg hadde?
Han heter Jendor. Han er en gutt. Men i trøtthetens dypeste tåkedaler tenker jeg ofte "hun".
Og så korrigerer jeg meg selv og tenker "nei HAN!" Nå har jeg gjort det så ofte at jeg har begynt å tenke "nei han! Nei nei HUN!"
Vanligvis har jeg kontroll på det. Det er bare litt tøvete når reptilhjernen har tatt over og det er ganske ofte for tiden.
Jeg tror forvirringen kommer litt av at jeg hadde en lillesøster som var så mye yngre enn meg at hun liksom er mitt livs første beibi. Hjernen har blitt preget, som en annen gåseunge. Beibi=Solveig.
Jeg har ikke klart å tenke meg fram til dette selv, men en gang vi var ute og flydde og Jendor kom til å sparke en danske, sa jeg "nei men Solveig!" og der forsnakket altså hjernen min seg litt men jeg var snar å legge to og to sammen med det lilel jeg haded tilgjengelig av hjernekapasitet der og da, og tror altså selv at jeg har løsningen på forvirringen.
Det betyr ikke at det er slutt på forvirringen. Bare at jeg vet hvorfor den er der.
Han heter Jendor. Han er en gutt. Men i trøtthetens dypeste tåkedaler tenker jeg ofte "hun".
Og så korrigerer jeg meg selv og tenker "nei HAN!" Nå har jeg gjort det så ofte at jeg har begynt å tenke "nei han! Nei nei HUN!"
Vanligvis har jeg kontroll på det. Det er bare litt tøvete når reptilhjernen har tatt over og det er ganske ofte for tiden.
Jeg tror forvirringen kommer litt av at jeg hadde en lillesøster som var så mye yngre enn meg at hun liksom er mitt livs første beibi. Hjernen har blitt preget, som en annen gåseunge. Beibi=Solveig.
Jeg har ikke klart å tenke meg fram til dette selv, men en gang vi var ute og flydde og Jendor kom til å sparke en danske, sa jeg "nei men Solveig!" og der forsnakket altså hjernen min seg litt men jeg var snar å legge to og to sammen med det lilel jeg haded tilgjengelig av hjernekapasitet der og da, og tror altså selv at jeg har løsningen på forvirringen.
Det betyr ikke at det er slutt på forvirringen. Bare at jeg vet hvorfor den er der.
Bare så du vet det så har du hjerneskadet ungen din
Det er ikke så ofte jeg blir ordtømt, men nå kjenner jeg at jeg strever litt.
For å ta den enkle delen da: når man får en beibi så sover den, den spiser, og den bæsjer. Det er forholdsvis enkelt egentlig, men likevel er det tusen ting man kan lure på. Man kan spørre helsesøster men man kan også prøve seg på internett om man føler for det. For veldig ofte er det andre som har lurt på det samme innenfor de tre variablene og allerede mens du taster inn det første ordet i søkefeltet spretter hele spørsmålet fram. Du er ikke alene.
Men så er det den delen som får meg til å bli litt blank inne i hjernen. Og det handler om hvordan folk snakker til hverandre.
For veldig ofte når folk spør om sånt som andre har svaret på, spør de inne i forum. Og da er det andre mødre, altså andre vanlige folk uten nødvendigvis noen relevant utdanning, men med en relevant erfaringsbakgrunn som svarer, for de har kanskje opplevd det samme og fant en løsning.
Og plutselig ble de Kim Hitler Jung Il.
Jeg har jo en viss erfaring med koftepolitiet, men dette altså. Mer skråsikre mennesker har jeg aldri vært bort i. De har klart den evulosjunære genistrek "å forplante seg", godt hjulpet av naturen må jeg få legge til, og dermed skal resten av verden ta å roe ned to hakk for her kommer en som vet best!
Og når det gjelder koftepolitiet så kan det jo være litt sårt og sånt for det handler mye om identitet og makten til å definere den, men om noen sier det er feil med holbien din så er det tross alt bare holbien din. Men mødrehitlerne! De sparer ikke på kruttet og sløser ikke med medfølelse! "All nyere forskning viser at om du lar ungen din ligge å gråte så får den hjerneskade. Selv om du er inne og "roer den" (jeg tror nå ikke den ungen din blir så veldig rolig jeg da) hvert tredje minutt som de påstår på helsestasjonen. Så nå har ungen din fått en hjerneskade."
Jeg finner ikke på engang. De sier sånt.
"Jeg ville heller hatt en pistol mot hodet enn å la MIN unge ligge i seler. Du skriver at hverken du eller ungen får sove om natten om ungen får ligge fritt men dette er kun en liten periode av livet ditt at du våkner hver halvtime, og du har valgt det selv. Jeg ville ALDRI lagt min unge i seler."
Eller bare en helt enkel: "Jeg tror nå ikke de babybjørn selene er så veldig ergonomiske jeg da".
Den siste er kanskje mest talende. Forumdeltageren aner ikke hvordan selene ser ut, hvorfor de påstås å ha blitt mer ergonomiske i denne utgavene, men hun tro nå ikke, hun da. Og da har hun rett.
For...det har hun bare.
Og jeg blir stum.
Forholdsvis stum da.
For jeg klarer jo å gjenfortelle hva jeg har opplevd ute på internettet, men når jeg skal begynne å forstå eller forklare hva som skjer i hodet på de damene der, så blir det tomt.
Jeg skjønner ikke hva slags mennesker de er.
Ah, nei, takke meg til helsestasjonen. Det er sikkert mange fornuftige svar på nett, men da må man forsere morsfascistene og jeg kjenner at det orker jeg bare ikke.
Når det gjelder å ta vare på sitt eget barn er jeg mye mer for det opplyste eneveldet fra helsestasjonen enn diktatordemokratiet der ute.
For å ta den enkle delen da: når man får en beibi så sover den, den spiser, og den bæsjer. Det er forholdsvis enkelt egentlig, men likevel er det tusen ting man kan lure på. Man kan spørre helsesøster men man kan også prøve seg på internett om man føler for det. For veldig ofte er det andre som har lurt på det samme innenfor de tre variablene og allerede mens du taster inn det første ordet i søkefeltet spretter hele spørsmålet fram. Du er ikke alene.
Men så er det den delen som får meg til å bli litt blank inne i hjernen. Og det handler om hvordan folk snakker til hverandre.
For veldig ofte når folk spør om sånt som andre har svaret på, spør de inne i forum. Og da er det andre mødre, altså andre vanlige folk uten nødvendigvis noen relevant utdanning, men med en relevant erfaringsbakgrunn som svarer, for de har kanskje opplevd det samme og fant en løsning.
Og plutselig ble de Kim Hitler Jung Il.
Jeg har jo en viss erfaring med koftepolitiet, men dette altså. Mer skråsikre mennesker har jeg aldri vært bort i. De har klart den evulosjunære genistrek "å forplante seg", godt hjulpet av naturen må jeg få legge til, og dermed skal resten av verden ta å roe ned to hakk for her kommer en som vet best!
Og når det gjelder koftepolitiet så kan det jo være litt sårt og sånt for det handler mye om identitet og makten til å definere den, men om noen sier det er feil med holbien din så er det tross alt bare holbien din. Men mødrehitlerne! De sparer ikke på kruttet og sløser ikke med medfølelse! "All nyere forskning viser at om du lar ungen din ligge å gråte så får den hjerneskade. Selv om du er inne og "roer den" (jeg tror nå ikke den ungen din blir så veldig rolig jeg da) hvert tredje minutt som de påstår på helsestasjonen. Så nå har ungen din fått en hjerneskade."
Jeg finner ikke på engang. De sier sånt.
"Jeg ville heller hatt en pistol mot hodet enn å la MIN unge ligge i seler. Du skriver at hverken du eller ungen får sove om natten om ungen får ligge fritt men dette er kun en liten periode av livet ditt at du våkner hver halvtime, og du har valgt det selv. Jeg ville ALDRI lagt min unge i seler."
Eller bare en helt enkel: "Jeg tror nå ikke de babybjørn selene er så veldig ergonomiske jeg da".
Den siste er kanskje mest talende. Forumdeltageren aner ikke hvordan selene ser ut, hvorfor de påstås å ha blitt mer ergonomiske i denne utgavene, men hun tro nå ikke, hun da. Og da har hun rett.
For...det har hun bare.
Og jeg blir stum.
Forholdsvis stum da.
For jeg klarer jo å gjenfortelle hva jeg har opplevd ute på internettet, men når jeg skal begynne å forstå eller forklare hva som skjer i hodet på de damene der, så blir det tomt.
Jeg skjønner ikke hva slags mennesker de er.
Ah, nei, takke meg til helsestasjonen. Det er sikkert mange fornuftige svar på nett, men da må man forsere morsfascistene og jeg kjenner at det orker jeg bare ikke.
Når det gjelder å ta vare på sitt eget barn er jeg mye mer for det opplyste eneveldet fra helsestasjonen enn diktatordemokratiet der ute.
utland
Jeg har vært en tur i Stavanger. Jeg skulle på en fest som fulgte et bryllup jeg ikke skulle i, men så ble festen avlyst for Livet skjedde, og så ble det vi tilreisende som møttes og spiste middag på indisk restaurant. Med fly og hotell er det den dyreste indiske middagen jeg noengang har spist, men så absolutt verdt det. Det var jo den giftede og de tilreisende jeg kom for å treffe og nå fikk jeg gjort det uten en masse festing oppetter veggene.
Det slår meg ofte, eller ikke ofte kanskje men når jeg er ute og reiser da, at norgeslandet er ganske mangfoldig. Jeg innbiller meg at stavangerangeranerne ser ut på en spesiell måte. De ser nesten litt samiske ut, men på en litt sånn forblåst måte. De lukker øynene mot vinden.
Og så blir jeg så fascinert av at det finnes så mange steder der de har sine egen små skikker og sin egne lille kultur og for å ikke snakke om dialekt da. På en måte vil jeg liksom vite mer men på den andre side er jeg helt fornøyd med å stå og registrere at det er sånn det er, slik gjere dei der.
Rogaland er absolutt ikke Trøndelag. De er nesten som to forskjellige land.
Jeg tror har lyst å være deilig unyansert og slenge ut: sånn tror jeg ikke det er i Sverige.
Og det er jo min blogg så da skriver jeg dét.
Det slår meg ofte, eller ikke ofte kanskje men når jeg er ute og reiser da, at norgeslandet er ganske mangfoldig. Jeg innbiller meg at stavangerangeranerne ser ut på en spesiell måte. De ser nesten litt samiske ut, men på en litt sånn forblåst måte. De lukker øynene mot vinden.
Og så blir jeg så fascinert av at det finnes så mange steder der de har sine egen små skikker og sin egne lille kultur og for å ikke snakke om dialekt da. På en måte vil jeg liksom vite mer men på den andre side er jeg helt fornøyd med å stå og registrere at det er sånn det er, slik gjere dei der.
Rogaland er absolutt ikke Trøndelag. De er nesten som to forskjellige land.
Jeg tror har lyst å være deilig unyansert og slenge ut: sånn tror jeg ikke det er i Sverige.
Og det er jo min blogg så da skriver jeg dét.
Du er nr IDIOT i køen
Tro om jeg rekker å stille et kjapt spørsmål i chatten til nav, mens Jendor enda er i godt humør, tenkte jeg, multitaskeren.
Jeg skal holde et halvtimes foredrag en lørdag om noen uker, det er betalt og jeg får jo foreldrepenger. Og det er jo feil. Jeg må jo gjøre ting rett.
Det eneste skjemaet jeg har funnet må sendes inn seks uker før man starter i arbeid og må underskrives av arbeidsgiver, jeg er selvstendig næringsfordrivende, har ikke arbeidsgiver og fikk oppdraget da det var mindre enn seks uker til det skulle avsegstables. Så jeg må spørre nav.
Du er nr fem i køen, står det når jeg åpner chatten, det har det aldri stått før men det er jo bra at man vet hvorfor det blir litt ventetid. Tenker jeg. Som én og en halv time senere er nr tre i køen, har ammet, skiftet bleie, og lagt han ungen som hadde det der gode humøret jeg skulle benytte til å internette litt.
Lurer på hva som har hendt? Jeg har chatta masse med nav og aldri måttet vente. Syntes de det fungerte for bra? Har alle influensa? Får folk flere barn?
Kanskje det bare er fler som benytter seg av chatten, den er jo en bra ting. Jeg har riktignok fått flere gale svar enn riktige, så at jeg er så positiv er kanskje litt rart, men jeg synes det er så bra å kunne kommunisere skriftlig, sånn at man kan se på/ vise til tidligere svar.
Så sitter jeg en stund og lurer på hva som kommer til å hende først, at de stenger chatten for dagen eller at Jendor våkner igjen. Mens jeg sakte kryper framover i køen. To timer i kø. Tre plasser fram. Folk må ha voldsomt kompliserte spørsmål.
Eller så må kundebehandlerne slå opp alt. Og spørre hverandre. Sånn at ingen har tid til sine egne kunder.
Jeg lurer også på om ventetiden vil komme med når jeg trykker på "utskrift av chatten". Lenkene de sender kommer aldri med. Det er litt teit.
Jeg burde jo benytte sovetiden til tusen andre ting, men tør ikke bevege meg for langt fra datamaskinen.
Etter to timer i kø vil man liksom ha svar.
Så begynner en løvblåser å løvblåse utenfor vinduet til Jendor, og Jendor har ikke noe spesifikt imot løvblåsere men han synes heller ikke det er spesielt lett å sove mens de holder på.
Etter to og en halv time (jeg er utholdende!) er jeg plutselig nr en i køen.
Men innser omsider (jeg er veldig treg) at de på nav har skrudd av lysene og gått hjem for lenge siden. Jeg har rykket framover i køen hver gang en foran meg i køen har innsett akkurat det samme og logget av.
Åkei, jeg føler meg litt mindre begavet.
Men de kunne jo hatt en sånn automatisk beskjed som sier VI HAR GÅTT HJEM, DITT NEPSKRELL. KOM TILBAKE I MORGEN istedetfor "du er nå nr 5 i køen." For eksempel.
Hilsen nepskrell.
Jeg skal holde et halvtimes foredrag en lørdag om noen uker, det er betalt og jeg får jo foreldrepenger. Og det er jo feil. Jeg må jo gjøre ting rett.
Det eneste skjemaet jeg har funnet må sendes inn seks uker før man starter i arbeid og må underskrives av arbeidsgiver, jeg er selvstendig næringsfordrivende, har ikke arbeidsgiver og fikk oppdraget da det var mindre enn seks uker til det skulle avsegstables. Så jeg må spørre nav.
Du er nr fem i køen, står det når jeg åpner chatten, det har det aldri stått før men det er jo bra at man vet hvorfor det blir litt ventetid. Tenker jeg. Som én og en halv time senere er nr tre i køen, har ammet, skiftet bleie, og lagt han ungen som hadde det der gode humøret jeg skulle benytte til å internette litt.
Lurer på hva som har hendt? Jeg har chatta masse med nav og aldri måttet vente. Syntes de det fungerte for bra? Har alle influensa? Får folk flere barn?
Kanskje det bare er fler som benytter seg av chatten, den er jo en bra ting. Jeg har riktignok fått flere gale svar enn riktige, så at jeg er så positiv er kanskje litt rart, men jeg synes det er så bra å kunne kommunisere skriftlig, sånn at man kan se på/ vise til tidligere svar.
Så sitter jeg en stund og lurer på hva som kommer til å hende først, at de stenger chatten for dagen eller at Jendor våkner igjen. Mens jeg sakte kryper framover i køen. To timer i kø. Tre plasser fram. Folk må ha voldsomt kompliserte spørsmål.
Eller så må kundebehandlerne slå opp alt. Og spørre hverandre. Sånn at ingen har tid til sine egne kunder.
Jeg lurer også på om ventetiden vil komme med når jeg trykker på "utskrift av chatten". Lenkene de sender kommer aldri med. Det er litt teit.
Jeg burde jo benytte sovetiden til tusen andre ting, men tør ikke bevege meg for langt fra datamaskinen.
Etter to timer i kø vil man liksom ha svar.
Så begynner en løvblåser å løvblåse utenfor vinduet til Jendor, og Jendor har ikke noe spesifikt imot løvblåsere men han synes heller ikke det er spesielt lett å sove mens de holder på.
Etter to og en halv time (jeg er utholdende!) er jeg plutselig nr en i køen.
Men innser omsider (jeg er veldig treg) at de på nav har skrudd av lysene og gått hjem for lenge siden. Jeg har rykket framover i køen hver gang en foran meg i køen har innsett akkurat det samme og logget av.
Åkei, jeg føler meg litt mindre begavet.
Men de kunne jo hatt en sånn automatisk beskjed som sier VI HAR GÅTT HJEM, DITT NEPSKRELL. KOM TILBAKE I MORGEN istedetfor "du er nå nr 5 i køen." For eksempel.
Hilsen nepskrell.
og Dødsstraff II !
for sånne syklister i sykkelmundur og med kamera på hjelmen som PLINGER når vi begge skal gå over veien og jeg også går der som fortauskanten er fasa ned! Du har vel for fanden ikke enerett! Slakk ned på farta og slipp damer med barnevogn foran når de ER FORAN!
Åh, jeg kan ikke få blitt diktator fort nok.
Åh, jeg kan ikke få blitt diktator fort nok.
snikende (tissatrengt) hushai
Jeg sitter og gjemmer meg på mitt eget atelier. For jeg har jo faktisk framutleid det. Men så var det sånn at jeg hadde en utstilling for en stund siden, og da verket kom tilbake (til det framutleide ateljeet) var det bare et halvt verk. Jeg foretrekker helt klart å få tilbake alt, så dette satte igang litt telefonering, og i dag skal jeg få tilbake resten. (Skulle. Kommer tilbake til det). Og ettersom den andre halvparten befinner seg på atelieret, etter avtale med andrahandshyresgjäst, er jeg nå her og sitter og venter. Etter avtale med andrahandshyresgjäst. Bare at når man har leid ut så har man leid ut, man kan ikke drive og snike seg inn i lokalene og benytte seg av dem for da blir ateljéforeningen sur og sier at da deler man ateljé og da blir det en annen pris på det hele, og jeg skal jo bare ta imot et verk så egentlig er det jo greit tenker jeg men nå viser det seg at verket ikke kommer likevel, (hm hm hm, tenker jeg, jeg blir litt mistenksom her, tenker jeg, hva er det som er greia da, har de rota det bort?) men så kommer det en kurator istedet som jeg skal ha møte med. Og det er vel litt å drive å snike seg inn i lokalene og benytte seg av dem.
Og jeg er bittelitt sur for jeg ville ha verket og ikke en kurator men som kunstner kan man vel ikke helt være sur på kuratorbesøk, jeg er vel bare trøtt, og det er Jendor sin feil og ikke kuratoren, så jeg har kjøpt lussekatter og sitter her og er klar. Og ganske tissatrengt og vet ikke helt om jeg tør ile bort på do i tilfelle noen fra styrelsen ser meg. Men da sier jeg bare at jeg venter på et verk. For det trodde jeg jo helt til jeg kom hit. Ok, jeg går på do. Hejdå.
Og jeg er bittelitt sur for jeg ville ha verket og ikke en kurator men som kunstner kan man vel ikke helt være sur på kuratorbesøk, jeg er vel bare trøtt, og det er Jendor sin feil og ikke kuratoren, så jeg har kjøpt lussekatter og sitter her og er klar. Og ganske tissatrengt og vet ikke helt om jeg tør ile bort på do i tilfelle noen fra styrelsen ser meg. Men da sier jeg bare at jeg venter på et verk. For det trodde jeg jo helt til jeg kom hit. Ok, jeg går på do. Hejdå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)