Det bos

Nå begynner det å gå seg til her i Stockholmsheimen. (Jeg vil ikke snakke om Kirkenesheimen.)
I går skrudde vi inn den første gipsskruen i veggen, og, vel, det ble ikke pent men det henger jo et speil foran.
Hylla med sprit og kidneybønner har oppløst seg. Vinduskarmen er pusset. Sånne saker.

Vi prøver å få organisert oss en nøkkel. Det skal være tre sjefsnøkler, det er bare to. Vi har ringt fastigheten, de sier vi skulle ha fått tre av "han" vi kjøpte av. Vi har ringt henne vi kjøpte av, hun sier at hun på sin side fikk bare to av henne hun kjøpte av. Vi synes jo ikke vi skal lastes for at henne og hun rota med nøklene. Så får vi se. Jeg er litt oppsatt på at det ikke er vår feil fordi.....fordi det var litt vår feil at det ikke var så godt vasket her da vi flytta inn. Hun vi kjøpte av hadde leid inn et vaskefirma, men hadde vært og sjekka og sa "ja de hadde jo glemt et skap." Så det hadde hun fiksa, men det var litt mørkt og sånt, så da vi kom i dagslys så vi at ja, de hadde jo også glemt gulvene. De hadde vel støvsugd sikkert, men absolutt ikke vaska. Og så skulle vi jo plutselig male mye mer enn planlagt og da var det bare tia og veien så vi orka ikke masse styr med folk som skulle komme og se og diskutere OM en hårete rødvinsflekk på størrelse med en kålerabi var for dårlig vasket eller ikke. Vi la maleplast over og satte i gang. Jeg sa ingenting.


Dere skjønner. Så nå vil jeg i det minste ha nøkkelen min. Uten kostnad.

Ingen kommentarer:

Klar for dagen, klar for julen

-Jeg går opp og vasker badet, sa the Stig, og da svarte jeg ok da vasker jeg skapene på kjøkkenet, men det var løgn, for her sitter jeg en m...