Du vet at du har vært lenge borte når du låser opp ytterdøra og tenker, Oj, her var det lite på veggene gitt! For et sterilt hjem! Og når du har fått lempet inn koffertene med skittentøy, elgkjøtt og bær og må lete etter lysbryterne. Og når du åpner skapdøren til det kjøkkenskapet der koppene er og forundret konstaterer at noen har stablet inn fat der. Og må åpne alle de andre skapdørene for å finne koppene.
Og når balkonghagen ikke akkurat jubler over å se deg, fordi den er død. Fordi du ikke gadd å begynne å orge med noen som kommer og vanner. Men ugresset har hatt det storveis. Og en enslig tomat henger faktisk på en død tomatplante.
Men særlig når du sover i din egen seng. Da kjenner du hvor lenge du har vært borte og at du har kommet hjem.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En tirsdagstirsdag
Nå har jeg presentert forslaget mitt for parkstyret, det vil si, det var egentlig en jury med folk som kan kunst veldig godt. Så det var jo ...
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar