Du vet at du har vært lenge borte når du låser opp ytterdøra og tenker, Oj, her var det lite på veggene gitt! For et sterilt hjem! Og når du har fått lempet inn koffertene med skittentøy, elgkjøtt og bær og må lete etter lysbryterne. Og når du åpner skapdøren til det kjøkkenskapet der koppene er og forundret konstaterer at noen har stablet inn fat der. Og må åpne alle de andre skapdørene for å finne koppene.
Og når balkonghagen ikke akkurat jubler over å se deg, fordi den er død. Fordi du ikke gadd å begynne å orge med noen som kommer og vanner. Men ugresset har hatt det storveis. Og en enslig tomat henger faktisk på en død tomatplante.
Men særlig når du sover i din egen seng. Da kjenner du hvor lenge du har vært borte og at du har kommet hjem.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar