Høsthyllestharang

Det er altså ingen årstid som høsten.
Ok, det er ingen årstid som sommeren, vinteren, høstvinteren, senvinteren, våren osv. heller, det er jo bare en av hver, men kan jeg ikke bare få lov å si
det er altså ingen årstid som høsten.
Mange synes det er litt trasig med høsten for da kommer jo vinteren, men hvis man tenker seg litt om så kommer jo vinteren også selv om det for øyeblikket er sommer.
Det der er litt som når finnmarkinger begynner å gnåle om at ja nå snur sola og det blir bare mørkere, midt på sommeren, selv om vi tross alt har midnattsol i enda en måned til. Man må være et måleapparat for å oppfatte at det blir mørkere! Men det er liksom noe med at noen har lært deg at sånn skal man si. (Så kan alle få tenke litt på hvem noen er. Og hvor lurt det er å ukritisk adoptere sånne sannheter fra andre kanter av virkeligheten.)
Noe av det jeg liker best med høsten er at da blir det kaldere. Jeg liker ikke at det er kaldt om sommeren, man blir liksom litt panisk av det, hva?! blir det ikke sommer i år??? men høsten skal være kald og man har uansett gitt opp å gå og vente på den der sommeren og det er kjekt å få gå med jakke igjen. Om sommeren derimot, blir man deprimert av lue og votter.
Og så lukter det godt, med mindre man havner i et felt av blaut sopp, for da lukter det litt piss. Men overalt ellers lukter det godt. Og det store multebærhysteriet er over. Man kan puste ut. Hvis man vil kan man plukke tyttebær, det er det jo ikke hvert år man gjør men tyttebær er lett å plukke. Og etterfulgt av befriende lite bærtaktikkeri.

Jeg blir glad av høsten, sånn som jeg kan bli opprømt over gråværsdager av den rette typen. For det kreves så lite av meg. Ikke må jeg sole meg, ikke må jeg passe på å kaste meg ut av døra i det sola titter fram, enda jeg kanskje hadde mest lyst å være inne akkurat da men det går ikke for om sola er der må man jo ut, og ikke er tiden foran deg fyllt med ting man må rekke for å fylle den der helvetes sommeren med ting man må rekke å gjøre i år for det fikk vi ikke gjort i fjor. Bryllup og turer og fisking og ferier og besøk og bading og maling og utepils og middager på verandaen og bærturer og festing hele natta under midnattsolen og helst noen uker fri fra jobb og alt sånt som blir litt stress å få gjennomført for sommeren er tross alt litt for kort for rollen som hovedårstid.
Der er det en logisk brist som alle nekter å ta til etterretning.

Men høsten. Like fin som sommeren men uten implisitt program.
Kanskje fordi den er enda kortere.
Høsten krever minst, lukter best, og gir mindre dårlig samvittighet. I love.