Avogtil har jeg også lyst å bo i et land der sommer er normalen. Der man stort sett går i barlegger og småsko. Og liksom forbereder seg på Noe Annet når vinteren kommer. (Istedet for at vinter er normalen og man blir hautullat av at det er sommer og alt man skal ha gjort i full fart av sommeraktige aktiviteter.) Det virker som litt mindre stess med alt hvis man er litt mer bortskjemt med sommer.
Men det har kanskje litt med min sterke dragning mot det å dra på ferie å gjøre.
Og jeg har jo gitt hele ferieskiten opp, det går jo bare verre og verre hver gang vi prøver oss på fenomenet. Nå tør jeg ikke mer. (Helt ærlig.)
Men likevel, jeg drømmer litt om det. En sånn lang ferie der man blir VANT til å bare gå rundt og vase og gjøre ting man vil. Der været er fint hver dag sånn at man ikke får vondt i den indre finnmarkingen om man sitter inne selv om det er sol ute. Og kanskje man kan ha et svømmebasseng og en fantastisk hotellfrokost tilgjengelig.
Jeg liker jo høsten. Og vinteren. Vinter er min normaltilstand, evig sommer hadde vært litt slitsomt. Litt som å komme til et land der alle bare spiser godter og alt er laget av sukkertøy, kjempeartig først, men så får man vel lyst på brød etterhvert. Og et eple.
Men likevel. Når jeg ser bilder av folk som oppfører seg som om sommer var noe helt normalt, da blir jeg bittelitt misunnelig. Og vil på ferie.
Jaja. Jeg får tenke på det som en allergi. Jeg har jo også veldig lyst på katt, og det går heller ikke. Det er bare å finne seg i det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar