Jeg har jo, i nesten årevis, sydd en kofte til søstersen. Den ble på et tidspunkt tilogmed ferdig. Og overlevert. Og tatt i bruk.
Da yngsteblad Figenschou var liten, gikk hun i barnehage. Yngsteblader gjør jo gjerne det. I barnehager går det mange andre yngsteblader, og for at vårt eget yngsteblad skulle komme hjem med sine egne yngstebladsklær, skrev vi navnet hennes på vaskelappen i nakken på alt. Bare at Yngsteblad har nesten førti bokstaver i navnet sitt, så det ble en forkortelse. Somafito.
Nå kunne hun ikke lese da, men et eller annet nepskrell fortalte henne vel at det sto Somafito i nakken på samtlige klesplagg hun var i besittelse av, og dermed hadde vi det gående. Ikke FAEN* om hun skulle vise seg levende noe sted med SOMAFITO i nakken! Nei, nei, og atter nei! Nei! Der går grensen!
NEI!
Jeg husker ikke helt hvordan denne kontroversen ble løst, men hun fortsatte nå i barnehage og de sto Somafito i nakken på alt.
Poenget er at jeg har brodert inn "Somafito" på kofta. Ikke i nakken, for jeg har ikke utstyrt kofta med vaskelapp, men en lur plass. Og det har hun ikke oppdaget. Og vil kanskje heller aldri oppdage.
Knis.
*forholdsvis mild bannskap fra den kanten, tre år
2 kommentarer:
Ha ha ha, snedig. Vi har et kjælenavn på vår datter, som nå er 11. Her en dag kalte jeg henne dette mens noen venner hørte det, da fikk jeg tilsnakk. Ikke fordi hun var flau over navnet (som er ganske sånn mumsemumse-aktig), men fordi hun hadde dette som passord på pc-en sin og passord skal man ikke si høyt. Ja ja, det er jo et godt hode på den jenta, tross alt.
Haha! Smart. Tviler på at somafito er passord noen steder.
Legg inn en kommentar