Kaldt både her og der

Før, da jeg studerte musikk, og før det igjen, var håndleddsvarmere et basisplagg. Jeg hadde så støle håndledd og det føltes som noe som hjalp. Jeg tror mange felespillere kjenner seg igjen i dette. Iallefall var det en ting jeg ofte fikk i presang fra andre musikere. Men også fra tanter og foreldre og slekt og holoi, og da i litt mer outrerte former, for jeg var jo så kunstnerisk.
Og så slutta jeg å studere musikk eller holde på med musikk overhodet, men håndleddsvarmerne fortsatte å strømme på. I årevis. Jeg kunne ha startet utsalg.

Heldigvis gjorde jeg ikke det da, for nå har jeg plutselig begynt å fryse så forskrekkelig på pulsen. Uvisst av hvilken grunn. Det gjør ikke vondt i armene, men det er så kaldt akkurat på håndleddet. Brrrr. Men jeg har jo et helt lager å ta av, så hjelpen er nær. Den ligger i skuffen, faktisk.
Jeg er også veldig kald på kjevebeinet. Over skjerfet liksom?
Får begynne med sånn balaklava.
Da har også familien løst julegaveproblematikken de neste hundre år!