Det er jo fantastisk når hele Jendor sprekker opp i et smil når jeg kommer inn i synsfeltet. Man føler seg som verdens beste foreldreperson.
Til man innser at både den røde ullhua og kjøkkenbenken får samme smil.
På linje med ei rød ullue som har blitt for liten. Det er der man er.
Lat på hjemmekontor
I går tror jeg at jeg satt omtrent hele dagen på mobilen. Jeg fikk gjort null. Jeg tenkte egentlig mest at jeg var lat så lenge jeg var alen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar