Jaja.

Det er jo fantastisk når hele Jendor sprekker opp i et smil når jeg kommer inn i synsfeltet. Man føler seg som verdens beste foreldreperson.
Til man innser at både den røde ullhua og kjøkkenbenken får samme smil.
På linje med ei rød ullue som har blitt for liten. Det er der man er.

Ingen kommentarer:

Fredag den trettende

I dag har vært en litt trøblete dag, og jeg tror det kommer til å dra seg inn i helgen, men dette handler om et familiemedlem som har tatt n...