Jaja.

Det er jo fantastisk når hele Jendor sprekker opp i et smil når jeg kommer inn i synsfeltet. Man føler seg som verdens beste foreldreperson.
Til man innser at både den røde ullhua og kjøkkenbenken får samme smil.
På linje med ei rød ullue som har blitt for liten. Det er der man er.
kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Oh the humanity

Jeg startet dagen med å åpne Threads. Hvorfor gjorde jeg det? Der var det en amerikaner som hadde lagt ut et kart over alle land som har/ikk...

  • sjåpståp
    Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
  • da jeg var barn
    Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...