Jeg er så lei av at folk som leser mail ikke leser mail.
Jeg prøver å få sendt kunst fra Stockholm til Karasjok.
Jeg sender mail med spesifikasjoner til fraktfirma. På mandag.
Jeg ringer og maser på tirsdag. Fraktifirma blir sur.
Fraktfirma ber om spesifikasjoner. På fredag.
Jeg svarer at de står i mailen de har trykket Reply på. (For jeg er på mobil og får ikke kopiert og limt inn tekst.)
Jeg spør hvor lang tid det tar å få sendt forsendelsen, og ber om å få en faktura på mail.
Jeg får et pristilbud.
Jeg spør hvor lang tid det tar å få forsendelsen sendt, og ber om å få faktura på mail.
Jeg får spørsmål om fakturaadresse.
Jeg spør om hvor lang tid det tar å få forsendelsen sendt.
Jeg venter på svar.
Jeg må vite det sånn at jeg vet når vi skal sende sånn at jeg kan være i Stockholm da.
Jeg venter på svar. Jeg venter på å få bestilt flybilletter. Jeg venter på andre. Jeg synes det hadde vært så utrolig mye greiere om ikke folk hadde vært så travle at de skal gjøre alt så fort at alt tar ti ganger lengre tid.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fremad, min tapre gnager!
Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar