Mer gnag

For noen helger siden var jeg på et seminar (ubetalt og egentlig faglig irrelevant, men de andre var også kunstnere) der temaet var identitet. Da må man ha en same med, og det er meg det da.
Jeg snakket litt om en påstand man ofte blir møtt med om man sier man er same. Det er ikke så ofte man sier det, men når man driver med samisk samtidskunst så hender det man må ytre frasen: jeg er same. Og da hender det ofte at noen sier at jamen du er også svensk. (eller norsk, men dette var i Sverige så jeg brukte "svensk" som eksempel) Dette har jeg skrevet om før. (her)
Så jeg snakket litt om hvordan "svensk" kan bety to ting, både de som har et svensk pass, men som ikke er etnisk svenske (samer for eksempel) og de som har svenske pass og også er etnisk svenske. Mens "samisk" bare refererer til dem som er etnisk samisk og ikke har denne doble betydningen. Og hvordan dette kan være litt forvirrende og ende opp som påstander om at samer er svenske når samene selv ikke vil være svenske, men samiske. Altså at man ikke helt vet hva man sier sålenge svensk egentlig betyr to forskjellige ting. Les teksten jeg refererer til om dette ble uklart.
Og da skjedde det noe rart.
Gruppen mente at det ble veldig vanskelig å snakke om en svensk etnisitet. Den eksisterte egentlig ikke. En samisk etnisitet eksisterte såklart, men svenskene kunne man ikke se på som en egen gruppe, de var altfor allsidige til det mens samene liksom var mer én gruppe. ( HALLO-O! Fire land, ni språk?) (Njah, skulle man begynne med det der så hadde jo svenskene älvdalsken) (...eh..?)
Og det nytta ikke helt hva jeg sa, svensker er en stor og allsidig gruppe og veldig mange syntes det var veldig ubehagelig å bli putta i den der båsen som "svensk", hva var det liksom, de følte seg ikke svenske, og jeg blir litt oppgitt over folk som skal være så jævla individualistiske hele tiden at det oppleves som en krenkelse å bli kalt etnisk svensk når man er født og oppvokst i Sverige av svenske foreldre.
Sukk.

Det er enklest når folk bare er enige med meg.