Samtale mellom meg og min mor på chat

(Jeg ANER ikke hvorfor det ser ut som det gjør plutselig. Henviser til innholdet fremfor formen.)

mamma:     Fila det.
jeg:             leifa hoi
jeg:  ka vi snakke slagsspråk?
mamma:   Fixa
mamma:   Den der nye mobilen liker ikke at æ blande mæ inn når meldinger skrives.
jeg:   min å. æ sendte ei melding til snekkern som har lydisolert om han va heftig
jeg:    eller ferdig, som æ hadde hadd løst å skriv
jeg:    litt som når du ikke kjente snekkern igjen med klær på, du vet.*
mamma: Hei hei
jeg:     ja heihei
mamma:   Han gjorde det igjen. HE He



*da vi pussa opp huset en gang, møtte mamma snekkeren (og hans kone) nede i byen. Hun holdt på å gå rett forbi uten å hilse, for han hadde solbriller på, som gjorde at hun først ikke kjente ham igjen. Dette skulle mamma forklare da hun hilste litt sånn forsinket, men istedet for å si "solbriller", valgte hun det snarlike ordet "klær".

Ingen kommentarer:

slomo og fomo

Resten av uka bare raste avgårde. Litt for fort og jeg følte at jeg hang litt for langt bakpå hele tiden. Nå er festivalen så godt som over,...