Redaktørens befaling!

Tanakofta ville høre litt om vårtegn. Hun har flytta til Kauto, så det kan være hun opplever forskjellen på vår vår og vår.
Det er mange som sier at det ikke er vår nordpå. Inkludert en hel del nordinger. Og det er sant at vi ikke har hvitveis og småsko i april. Eller en flora som går bananas i vårsolen. Der skårer vi null poeng på vårtegn. Men:
Her tror jeg man må se over til det samiske. På samisk har vi vårvinter, vår, og vårsommeren. Tre stk altså. Det antyder at våren er...lang. Så lang at man ikke helt legger merke til den om man ikke anstrenger seg.
Først har vi de aller første små vårtegnene. (Altså, det aller første vårtegnet er vel høsten. Vi vet jo at våren kommer, det er litt av greia med sykliske årstider, men likevel:)
Man kan ligge om kvelden og høre at vinden er varm. Det kan jeg ikke helt forklare. Men du ligger i senga di, med vinduet litt på gløtt, og så hører du vinden. Og at det ikke er en sånn kaldsno som slår rundt hushjørnene, men en varm vind. I nordingperspektiv da, jeg snakker ikke om noen hårfønervarme. Men der er en forskjell. Og man hører forskjellen. Og man vet at våren kommer.
Og så blir det flekkvist bart på berget, sånn at man kan sitte på bare fjellet når man går på ski, og få mose i skismurninga.
Og så blir dagene så mye lysere.
Og så kan man gå med joggesko på bar asfalt. Det er iallefall et vårtegn. Selv om sneskavlene står meterhøye om ørene på deg.
Og så kommer fjæraplytten. Og tjelden. Og måsen såklart, den kommer kanskje først, men det er ikke alltid man har lagt merke til at den har vært borte.
Og så tiner all hundedriten fram i sneskavlene.
Og så tiner det brune gresset fram.
Og så begynner tittingene å synge.
Og så begynner trærne å røre på seg, og da lukter det vår på den der måten som det bare lukter vår på hjemme, og det gjør det bare i en dag eller to.
Og så går isen på vannene. Da er vi kanskje kommet til juni. Og her har vi forklaringen på hvorfor enkelte ikke ser våren for bare kalenderdatoer, vi har kommet til juni og ENDA holder vi på med våringen og det ser ikke akkurat ut til at sommeren har tenkt å skynde seg heller.
Og så forsvinner de siste sneskavlene i fjellsidene. Og det er ikke like vått i terrenget lengre. Og fjellbekkene roer ned litt. Løvetanna tar over for hestehoven.
Og vi setter i gang med å vente på sommeren, helt til høsten kommer istedet.