Små krav

Avogtil, når jeg legger Jendor, min kosresistente baby, snur han seg plutselig mot meg og kryper helt oppi og inntil meg, krøller seg sammen, ansikt mot ansikt, med nesen mot haka mi, den øverste hånden på sitt eget øre og den andre knyttet mot kinnet mitt.
Og da får jeg absolutt ikke lov til å puste.
Det blir alltid veldig vanskelig å gjennomføre.
kl.
Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Ja nei stryk den siste der

Først går det tregt. Ett møte hadde jeg på hele dagen, med noen som sørger for at offentlige bygg får den kunsten de fortjener. Det var et t...

  • (ingen tittel)
    Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
  • Josefin, hvor er du?
    I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...