Små krav

Avogtil, når jeg legger Jendor, min kosresistente baby, snur han seg plutselig mot meg og kryper helt oppi og inntil meg, krøller seg sammen, ansikt mot ansikt, med nesen mot haka mi, den øverste hånden på sitt eget øre og den andre knyttet mot kinnet mitt.
Og da får jeg absolutt ikke lov til å puste.
Det blir alltid veldig vanskelig å gjennomføre.
kl.
Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Teller ikke

I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...

  • Den som sover sørger ikke
    -Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
  • Han stat
    Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...