Avogtil, når jeg legger Jendor, min kosresistente baby, snur han seg plutselig mot meg og kryper helt oppi og inntil meg, krøller seg sammen, ansikt mot ansikt, med nesen mot haka mi, den øverste hånden på sitt eget øre og den andre knyttet mot kinnet mitt.
Og da får jeg absolutt ikke lov til å puste.
Det blir alltid veldig vanskelig å gjennomføre.
1 kommentar:
Herleg!
Legg inn en kommentar