Men ikke kjøpe-papir-vær. Det har jeg imidlertid likevel gjort, man må benytte seg av sveeeerje mens man har det. Snart er det som kjent slutt på tilgangen.
Da jeg var liten var det egentlig ganske ofte vi ikke hadde papir hjemme. Jeg kan ikke huske at jeg hadde tegneblokk, fargeleggingsblokk derimot, men ikke tegneblokk. Men sånn kopipapir hendte det at vi hadde. Åh, det papiret var så hvitt. Jeg gikk helt i stå av respekt. Jeg syntes liksom det allerede var så mye inne i det hvite, jeg hadde ikke lyst å ødelegge alt som var der, horisonter av hvithet, med kroting.
Men jeg hadde jo lyst å tegne. Avogtil tegnet jeg bare han mannen som var inne i papiret, hva heter det, vanntrykk? Sånn som er i pengesedler. Eh. Jo men når man holder papiret opp mot lyset så kan man skimte noe. I de der kopipapirene var det en mann med tjukke fuglevinger på hælene. Jeg streket ham forsiktig opp. Men det hvite ble likevel ødelagt.
Nå blir jeg irritert hvis jeg plutselig oppdager at papiret er preget. Canson gjør det. Plutselig er det preget cansoncansoncansom langs kanten på arket. Det er jeg jo helt uinteressert i. Iallefall hvis jeg har tegnet på den siden og Canson kommer og blander seg i kunsten. Man kan skjære det bort da. Men da må man jo faktisk gjøre det. Før man begynner å tegne. Jeg har tre sånne ark liggende. Som jeg kjøpte i dag fordi de ikke hadde annet og det regnet og jeg ikke gadd å gå til neste butikk. Så mye for Tilgangen. Og så kjøpte jeg en blokk. Tidligere har jeg kjøpt mye lausark, da kan man variere litt og de er ofte tjukkere enn det man får på blokk, men jeg havner litt i den der respekten for det blanke arket da. Hvis jeg vet at jeg bare har fem sånne ark og de har kostet 23 kr stykket og jeg må til sveeerje for å kjøpe dem...da blir det litt for mye å skulle KROTE i vei på dem. Blokk derimot! Da har man jo femti likedanne ark! Kan skrive beskjeder på dem til fuglene å henge på vinduet om man vil.
Men det vil jeg ikke. For jeg vil tegne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar