Pappas grønne fingre

Åh, som jeg skulle ønske han hadde ringt og spurt hva jeg mente med den overskriften.
Han hadde nok mistenkt et snev av sarkasme. Men jeg er ikke egentlig skyldig.

Det som opptar meg mest akkurat nå er pappas planter. HIttils har jeg dratt opp til huset hans og vannet, men nå har jeg flyttet de fleste over til meg. Det er en broket gjeng. Med hardhauser.
Det med grønne fingre kommer fra da jeg spurte i blomsterhandelen om det var noe jeg kunne gjøre med en paraplyplante som sto hos pappa. Den er ikke akkurat frodig. Den har lange grener med til sammen fem paraplyer på ytterst og jeg vet ikke om man kan få den til å se litt mer...moderne ut i uttrykket? Frodig? Jeg spurte i blomsterhandelen, sa den kom fra pappa, og hun i butikken sa, åh, han hadde grønne fingre? Hun hadde laget bårebuketten så hun visste hvordan det var. Og jeg ble vel litt i stuss, over spørsmålet, for hadde han det?
Han hadde iallefall en jungel. Noen av plantene var eldre enn meg. Men jeg tror det sier mer om plantene enn om pappa. Han drev ikke og stelte med puslinger med krav til særlig oppfølging.
Det var veldig mye yuccapalmer. Som vel egentlig stammet fra én plante som kom i hus på syttitallet.
Hver gang den ble lengre enn til taket, datt den overende, og pappa saget stammen opp i småbiter og satte dem i vann. Det sto sikkert femten spirende stammer i vann da han døde. Jeg har plantet ut de fleste men har fortsatt fire i vann.
Jeg må ta vare på dem.
Pappa tok vare på dem.
Mange av plantene til pappa er preget av alder, tror jeg. Da jeg beskrev paraplyplanten i butikken, sa hun at Den er nok ferdig. Som i nå har den vokst seg forbi der den er pen. Og det gjelder mye. Men pappa kunne ikke kaste noe som levde. Uansett hvordan det så ut. Han hadde respekt for liv.
Når jeg var liten og plukket blomster i skogen og kom hjem med dem, sa pappa
takk, men dæm va nu finest der dem sto.
Jeg tenkte mye på det da han skulle begraves. Bårebukett ble så feil. Masse døde blomster. Jeg ville ikke ha.
Men den ble veldig fin, til slutt, den de lagde. Som en skogbunn.

Nå har jeg alt dette livet stående i potter hjemme hos meg. Noe er pent, og noe er stygt, men alt får stå. Og jeg er så redd for å ødelegge det. Som er paradoksalt, all den tid de virkelig har klart seg på lite, pappas planter. Jeg hentet en svigermors tunge, den var like høy som meg. Og jeg tuller ikke, den hadde et jordlag på maks fem cm. Inklusive et rotlag på fem cm.
I dag har jeg pottet om en del. Jeg er faktisk usikker på om disse hardhausene takler det, men samtidig, en treklatrer jeg hentet for en stund siden, og som jeg faktisk i utgangspunktet syntes var ganske fin, bare velter ut av bokhylla mi her i ren glede og livsgnist. Den har blitt helt ny.

Jeg har tatt noen stiklinger. For sikkerhets skyld. I tilfelle noe dør. Men det skjer ikke noe med dem. Men jeg vet jo heller ikke hva jeg drive med.

 Om man setter forskjellige planter tett sammen ser de litt tettere ut.

 Yucca. En av ca...ca mange.

Mer yucca, og en fin og tettvokst monstera. Begge er egentlig eldre enn meg Og har fått nye potter i dag. Kanskje for første gang i monsteraen sitt tilfelle.

En monstera til. Litt frodigere. For det er faktisk to samboere. Jeg vet ikke helt hvor alle disse plantene skal stå, for, Jendor.

En treklatrer som trives. (stiklingen også, masse skudd, men ingen røtter)

Her. Svigermors tunge. Jeg har fyllt på med jord, men ikke pottet om. Redd for at den kan få plantesjokk, om noe sånt eksisterer. Den skal slippe å stå der den står men akkurat nå gjør den det.

Plantebordet mitt, med en yucca som ikke helt har klart seg. Den er jo fortsatt litt grønn så jeg får meg ikke til å kaste den...men nå tror jeg faktisk ikke den har mer å gi.

Stiklinger. Uten røtter etter en tre-fire uker.

Yucca. Den lever, så....

Paraplyplante. Noen tips? Spurte på facebook på min egen vegg, men fikk råd om å ikke overvanne (lite sannsynlig at den har lidd av det noen gang,) og ellers masse kommentarer om at den er FIN SOM DEN ER. Jojo. Men jeg vet ikke om den er så livskraftig når den er så glissen. Om to blader dør så har den litt lite å gå på, for å si det sånn. Kan den klippes ned? Kommer den til å komme seg? Jeg ser vel ikke for meg at det skal sprute skudd rett ut av stammen heller. Noen?

Unnskyld til den som skvetter av dette bildet. Men ble det ikke fint?
Dette er et helt uvirkelig bilde for meg enda jeg har tatt det selv.
Men potteplantene er veldig virkelige.
Det er sikkert til å forstå at de er så veldig, veldig, viktige for meg.