Propell uten drivreim

Jeg har gått hen og blitt litt stresset.
Åh, gud.
Hahaha.
Det har jeg altså vært lenge. Flytte, selge, kjøpe, mitt hus, pappa sitt hus, død, biler båter hytter, toåring, en jobb jeg plutselig ikke gikk til som krevde at man gikk dit, litt etterslep der kan man si, selvangivelsen og vet dere hva, jeg finner ikke fjorårets kvtteringer, det er helt sant,
og plutselig fikk jeg en selvangivelse fra det svenske skatteverket i posten, 27. april. Med frist første mai, og det var da vanskelig nok for jeg har aldri levert i Sverige før, men heldigvis sto det at den kunne levere elektråniskt og at alt var forhåndsutfyllt der inne i cyber, men gjett, da, det gikk jo så klart ikke så første mai fikk jeg en mail om at jeg måtte fylle ut papiret for hånd, dem i hende andre mai. Maj.
På en måte blir jeg enormt stresset av det, på den annen side er det jo umulig å få til, så nå blir det  bare som det blir. Hva kan jeg gjøre? Det enkleste er jo om det blir sånn: åja, ja det kunne du jo ikke klare, vi skjønner, og det verste er om det blir noe jeg må ta tak i og dokumentere sånn som med HSB, boligbyggelaget i Stockholm der jeg dokumenterte at de tok feil og de bare Nå er vi ikke interessert i å snakke med deg mer, hadet! Deretter kom det et inkassokrav fra et inkassobyrå, til en adresse som de bare kan ha fått av HSB, selv om de ikke kom en eneste faktura til den adressen, for "den hadde de ikke og det var min feil".
Om det blir sånn, vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å la være å bruke energi på det.

Det er det jeg mener at jeg har gått hen og blitt litt stresset. Jeg har jo vært det så lenge. Først beibi som ikke vil sove, nav som ikke vil gi penger, en jobb man ikke kan ta fri fra i en kropp som ikke er helt med og egentlig foreldrepermisjon, så alt det der andre med flytt og hus og død, og nå må jeg klare å holde hodet over vannet såpass at jeg også får gjort ferdig to utstillinger, med det det innebærer av beskjeder hit og dit og koordinering og produksjon, og så må jeg få levert en selvangivelse i Norge som er litt avhengig av at den i Sverige ble rett, og i sommerferien skal jeg rydde pappa sitt hus. Etter sommerferien skal jeg gjennomføre utstilling igjen. Det er så mye. Det blir vanskeligere og vanskeligere å holde hodet over vannet.
Når man har hodet over vannet prioriterer man og har oversikt.
Nå har jeg allerede vært ute med brevet til Sverige, enda jeg vet at postkassen ikke blir tømt før klokken tre og jeg har flere ting som skal postes. Men som ikke er lagt i konvolutt. Og som jeg ikke tror jeg kommer til å ha tilstedeværelse nok til å få lagt i riktig konvolutt før brevet til Sverige er ute av huset.

I går traff jeg noen som sa at det er når man plutselig har fem gram energi til overs, når man har lyst å bruke dem på å frese rundt i huset og få fiksa ting med den der energien man har lengta sånn etter, rydde og potte om og male og ordne småting, det er da man skal sette seg ned og slappe av.
Jeg tror det er noe i det. For selvangivelser og utstillinger, det må jeg bare få til ellers blir det jo katastråf. Men å snekre fast vaskelistene, det MÅ jeg ikke.
Men det er litt dumt også for jeg har veldig lyst å få sånne ting på plass. Jeg blir så fornøyd da.

Jeg får gi det til meg selv som premie. Silje, om du er flink til å slappe av nå, ska du få snekre fast vaskelister og male gangen. I oktober. Og lufte radiatorene, om du oppfører deg veldig pent.