-Pappa, kan æ ta det her rænsebrettet her? Du har to.
Få se på dem, hadde han sagt. Jaja, hadde han sagt, ta nu ett.
Hvis det bare hadde vært ett, hadde han protestert, og sett for seg alle de gangene han skulle sittet og rensket blåbær ved kjøkkenbordet. Totalt plausibelt for ham selv, eller iallefall 1% sannsynlig, som ville vært nok til å beholde det.
Til tross for sviktende syn og rygg, som gjorde scenariet "pappa plukker/rensker blåbær" 0% sannsynlig for oss andre.
Så ville han fått dårlig samvittighet over å ha nektet meg noe jeg hadde spurt om, og dukket opp etter et par dager med et annet han hadde funnet i kjelleren, eller noe han hadde funnet på fretex. Eller kanskje rensebrettet vi starta med.
Sånn skulle det vært. Det skulle vært grunnen til at det ligger et rødt rensebrett i bløt i oppvaskkummen min nå.
Og alt det andre jeg plutselig har her hjemme.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
fiftififti
Da jeg var på rehaben var det mye snakk om å forsøke å være sykemeldt en periode. Tildels for knærne, sånn at man får tid og konsentrasjon t...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
1 kommentar:
For ein nydeleg tekst om pappa! Endå ein! Eg sørgjer over han eg og, som om eg hadde kjent han.
Legg inn en kommentar