-Pappa, kan æ ta det her rænsebrettet her? Du har to.
Få se på dem, hadde han sagt. Jaja, hadde han sagt, ta nu ett.
Hvis det bare hadde vært ett, hadde han protestert, og sett for seg alle de gangene han skulle sittet og rensket blåbær ved kjøkkenbordet. Totalt plausibelt for ham selv, eller iallefall 1% sannsynlig, som ville vært nok til å beholde det.
Til tross for sviktende syn og rygg, som gjorde scenariet "pappa plukker/rensker blåbær" 0% sannsynlig for oss andre.
Så ville han fått dårlig samvittighet over å ha nektet meg noe jeg hadde spurt om, og dukket opp etter et par dager med et annet han hadde funnet i kjelleren, eller noe han hadde funnet på fretex. Eller kanskje rensebrettet vi starta med.
Sånn skulle det vært. Det skulle vært grunnen til at det ligger et rødt rensebrett i bløt i oppvaskkummen min nå.
Og alt det andre jeg plutselig har her hjemme.
1 kommentar:
For ein nydeleg tekst om pappa! Endå ein! Eg sørgjer over han eg og, som om eg hadde kjent han.
Legg inn en kommentar