-Pappa, kan æ ta det her rænsebrettet her? Du har to.
Få se på dem, hadde han sagt. Jaja, hadde han sagt, ta nu ett.
Hvis det bare hadde vært ett, hadde han protestert, og sett for seg alle de gangene han skulle sittet og rensket blåbær ved kjøkkenbordet. Totalt plausibelt for ham selv, eller iallefall 1% sannsynlig, som ville vært nok til å beholde det.
Til tross for sviktende syn og rygg, som gjorde scenariet "pappa plukker/rensker blåbær" 0% sannsynlig for oss andre.
Så ville han fått dårlig samvittighet over å ha nektet meg noe jeg hadde spurt om, og dukket opp etter et par dager med et annet han hadde funnet i kjelleren, eller noe han hadde funnet på fretex. Eller kanskje rensebrettet vi starta med.
Sånn skulle det vært. Det skulle vært grunnen til at det ligger et rødt rensebrett i bløt i oppvaskkummen min nå.
Og alt det andre jeg plutselig har her hjemme.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
eh hva
I natt sov jeg 11 timer. Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det. Jeg gjorde det sikkert stadig vekk i min ungdom men det er jo skremmende le...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
1 kommentar:
For ein nydeleg tekst om pappa! Endå ein! Eg sørgjer over han eg og, som om eg hadde kjent han.
Legg inn en kommentar